Ting som opptar meg

hvor ble det av barndommen

Etter at jeg bosatte meg i Akershus la jeg etterhvert merke til den store forskjellen mellom barn og unge der, og hjemme i Porsgrunn. Min unge, uvitende hjerne kunne bare ikke fatte synet som pleide mte meg p bussen hjem fra skolen i Oslo, den var ofte spekket full av jenter ned i 10rs-alderen som s prikk like ut. Det var egentlig ikke det at de s like ut som plagde meg (og fortsatt gjr det), men jeg kunne bare ikke forst meg p foreldrene. Hva slags foreldre gir ungen jakke til 4-5 k, veske fra en eller annen kjent designer, og iphone? Hva skal et barn p ti r med en iphone? Eller resten av sakene jeg har nevnt, for den saksskyld. Jeg tenkte tilbake p min egen barndom, jeg var for det meste opptatt av hester og leke ute i skogen. En p ti r er et barn, ikke en liten miniatyr-voksen. Alts, det er jo flott med foreldre som har store ressurser og snn men denne materialistiske oppdragelsen vil ikke fre med seg noe godt, tro meg. Disse barna fr s og si frastjlet barndommen sin, og jeg fr rett og slett vondt.

Det er samfunnet vrt som har gjort det slik, og jeg ser det bare eskalere. Sist gang jeg var hjemme la jeg merke til at noe hadde forandra seg, faktisk s det ut som noen av barna der faktisk begynte ta etter ungene her. Det sprer seg. Og ikke bare denne idiotiske materialismen, men det er flere unge i samfunnet vrt med depresjoner og andre psykiske problemer enn det noen gang har vrt. De hysjer ofte om det, biter tennene sammen og fortsetter med det som gjr de ulykkelige. Jeg kan merke presentasjonpresset p skolen selv i blant, det er ikke kult f under fire, og jeg glemmer aldri da jeg sa jeg ville bli sykepleier og fikk en ganske stygg kommentar fra en jente om at det var et skikkelig teit og nedverdigende yrke. Jeg bryr meg ikke om slikt, det har jeg aldri gjort. Men hva med de som gjr det, de som fler at de m vre som alle de andre, eie de samme tingene og prestere p et niv som gjr at de sliter seg ut. For de er mange, og samfunnet er i ferd med delegge ungdommen vr, sakte men sikkert.

Det er p tide at vi vkner opp, roser hverandre og slutter vre s forbanna kalde. Fordi det er det vi er, noen kalde jvler. Vi bryr oss bare om oss selv, og om vi spr noen om hvordan de har det, og personen sier nei, da tror jeg de fleste av oss faktisk hadde skygget banen rimelig kjapt.

Vkn opp Norge.

Kroppshysteri, fotballfrue og alt det der.

N raser jo denne debatten rundt fotballfrue, og bildet av kroppen hennes som hun la ut fire dager etter fdsel. Veldig mange mener at hun ikke burde lagt ut dette bildet i det hele tatt, fordi det sender ut feil signaler til unge jenter for eksempel. Men; Jeg er rimelig sikker p at om en kvinne som hadde noen flere kg p kroppen enn hun hadde lagt ut et slikt bilde, s ville hun kun ftt creds for det. Vi er alle forskjellige jenter! Uansett hvordan du ser ut, s er du forbanna flott. Fotballfrue driver jo med trening p et niv de aller fleste av oss ikke har tid til. Det er jo egentlig ikke s rart at hun ser slik ut med tanke p livsstilen hun hadde fr, og under graviditeten. I tillegg veide ikke ungen s himla mye heller. Men igjen, vi er alle forskjellige. Om hun vil legge ut slike bilder, s la hun. La hun vre stolt av seg selv, og la alle andre vre det og. Om du fler deg forferdelig misfornyd med deg selv etter ha sett p dette bildet, s slutt les bloggen hennes. Det er virkelig ikke verdt det om det fr deg til fle deg drlig.

Hun er et eksempel p et ideal ganske f har tid, eller krefter til kunne oppn. Hva jeg synes om hennes livsstil velger jeg holde for meg selv, fordi alle har sin mte leve p. Jeg har ogs valgt holde mine meninger for meg selv, fordi igjen: alle har sine forskjellige mter leve p.

Det er utrolig kjipt at s mange kan bli pvirket s inne i grader negativt av et bilde, eller av en blogger. Hun lever jo bare livet sitt p den mten hun selv vil, akkurat som de fleste av oss. Og vi fr i tillegg kun hre om det bra i hverdagen hennes, for det negative har hun jo valgt ikke fokusere p. Det er jo slik bloggen hennes er, en overfladisk del av et liv. Om du heller vil lese noe mer dypt og meningsfullt, s finnes det jo blogger med slikt innhold.

Nei, jenter. Vr fornyd med snn du ser ut, s lenge helsa di er god. Og la n fruen f vre fornyd med sitt utseende og.

Takk gud for ulikhet.

Du er bra som du er.

Jeg er i det ...meningsfulle hjrnet i natt og tenkte jeg skulle skrive om noe som opptar meg en del, i tillegg har jeg jo ikke blogget p en veldig god stund!

Det har aldri vrt like mange unge mennesker i Norge i dag som rett og slett er usunt opptatt av sitt eget utseende, og da mener jeg egentlig ikke med tanke p hvor opptatt de er av det, men mange fler at de ikke er bra nok om de ikke veier s og s mye, har de nyeste klrne eller akkurat den mobilen. Og det er jo fordi en god del mennesker faktisk fryser deg ut om du ser litt annerledes ut eller oppfrer deg litt annerledes. Og jeg feier selvflgelig ikke alle over samme kam, men det stemmer jo dessverre. N som jeg er 19 r og voksen har jeg virkelig skjnt at om noen ditcher meg fordi jeg ikke ser snn eller slik ut, eller fordi jeg er akward s er de faktisk ikke verdt samle p. Men det er ikke alle som klarer det. Jeg skulle virkelig nske at folk kan se forbi det ytre, se etter det som er inni personen i stedet. Gjr det noe om hun eller han faktisk er litt utenom det vanlige, eller om du har hrt noe 'ille' om den personen? Du kan faktisk g glipp av bli kjent med et bra menneske om du kun bryr deg om det ytre. Nr jeg var yngre tenkte jeg at slike ting skulle minske i strrelse nr jeg ble eldre, men egentlig ble det helt omvendt. Overalt hvor du gr blir du dmt etter hvordan du fremstr ved frste yeblikk, og det skal ofte lite til fr noen virkelig ikke liker deg. Og selvsagt, ikke alle kommer til like deg her i livet, s egentlig er det bare venne seg til det. Det vil alltid vre noen som har noe i mot deg, men jeg fler ofte at det er mange som opplever slikt, noe jeg synes er utrolig synd.

Om flere kunne klart se forbi overfladiske ting s tror jeg verden hadde blitt et bedre sted vre, spesielt for ungdommer i srbar alder som fler et stort utseendemessig press fra fr av. Og man kan jo mene hva man vil om en person, men om man ikke har noe hyggelig si, s la heller vr si det. Personen fr mest sannsynligvis vite det uansett, og det vre en av grunnene til at et menneske synes drlig om seg selv, det hper jeg inderlig ingen har noe srlig lyst til. For ord kan faktisk sre mer enn du kanskje tror.




Om det starte p nytt.

Om under en mned starter jeg p en helt ny epoke i livet mitt, om alt gr som det skal. Jeg skal jo som de fleste vet til Oslo for g p skole. Jeg har masse tanker i hodet, og nettene blir ofte lange og svnlse, for det er s mye som skal ordnes og fikses. Hybel skal finnes, og jobber skal skes p. Det bo alene, skremmer meg ikke. Selvflgelig blir det annerledes. Selvflgelig vil jeg stte p problemer, sikkert s det holder etter. Men n ting som skremmer meg er skolen. Det skremmer vettet av meg, faktisk. Det ha 1 r med pause fra videregende, det er lenge. Jeg angrer selvsagt ikke p at jeg gjorde det, for jeg trengte den pausen. Men jeg er redd for at ting skal gjenta seg; at jeg skal bli stemplet som dum , igjen. Men jeg skal ikke gi opp, ikke denne gangen. Jeg har faktisk innsett at alle mennesker faktisk er like smarte,det er bare noen som er mer heldig enn andre, og lrer lettere.

Jeg bekymrer meg i tillegg for hvordan jeg skal sjonglere skole, jobb, lekser, og trening, og livet. Vil jeg klare det? Jeg tror jeg kan det. Vil jeg trre sprre lreren om hjelp nr jeg ikke forstr? Vil jeg reise meg alle gangene jeg kommer til feile? For det blir mange ganger, det vet jeg.

Dette er utdanningen min.

Det er hele fremtiden min som str p spill.

Det er min siste sjanse.

Men vil man nok, ja da kan man. Det tror jeg p.






Stuck in her daydream, been there since 18.

Noen ganger m man bare hoppe i det, egentlig. Har du en drm? Make it come true. Ikke sitt der og vent p at den skal gjre det av seg selv. Det kommer virkelig ikke til skje. Jeg har mange drmmer. Mange. Noen av dem er helt sikkert utenfor min rekkevidde. Men mange av dem er ogs realistiske. Det er viktig for meg kunne bevise for meg selv at jeg faktisk klarte det. At jeg ikke gav opp. At jeg kjempet for det jeg ville ha, og fikk det. Se p deg selv; du bor i verdens beste land bo i. Du har mest sannsynlig mye mer enn mange andre mennesker i denne verden. Folk m innse det, jeg m innse det. Flesteparten av oss er fucking heldige. Vi har alle verdens muligheter, omtrent alle drer er pne for oss. Du har ett liv p denne jorda. tt. Bruk det.

Spass skylder vi dem.

Siden jeg var liten har jeg blitt mtt med mye motstand. Nesten ingen har trodd p meg, og mine ambisjoner. Det gjelder ikke alle, og absolutt ikke alt, men mye. Jeg har ftt hre fra lrere om at jeg aldri kan klare fullfre skolen fordi jeg, i flge dem aldri kan lre matte. At jeg bare kan gi opp, slutte prve.

Siden jeg har vrt 14-15 r gammel s har jeg hatt en drm om flytte til Oslo, og f g p videregende der. Endelig skjer det, mest sannsynlig, men det har ogs en bakside. Det frste faren min sa var hvor jvla idiotisk det er, og hvor mye jeg kommer til angre. Han ba meg ogs droppe hele utdannelsen min, for det g media ( Som var det eneste jeg kom inn p i mitt fylke ) , det var like ille.

Uansett hva du gjr, s vil du alltid mte motstand her i livet har jeg lrt. Det vil alltid vre noen som ikke unner deg det, som er misunnelige, som synes du er en idiotisk ape, osv.

Men snn egentlig. S kan man drite i dem.

Det er virkelig, virkelig ikke vits legge seg ned d fordi noen sier du ikke klarer. Tror du selv at du ikke klarer? Yes, you're right. Men tror du p deg selv? Da kan du faen meg gjre akkurat det du nsker.

Det er s himla viktig prve nye ting, flytte en helt ny plass, mte nye mennesker, og lytte til seg selv.

Kanskje gr det ikke bra, kanskje failer du totalt. Men da kan du i hvertall si at du prvde. At du gjorde ditt beste.

Det er til syvende og sist det som teller. Deg.

Change "I can't "

Into "I can "

And pretty soon you will say

" I did. "

Og til dere som mener motsatt: Ta dere en bolle'a.

spread.

Spread the word

http://odalul.blogg.no/1335643498_et_oppgjr_med_det_som.html

Jeg har ikke ord. Rettsystemet i dette landet kan bare g en annen plass. Dette er bare helt utrolig frustrerende lese. Og jeg synes virkelig hele Norge skal f vite om dette. Slikt kan bare ikke skje. Det kan bare ikke det.

Jeg heier p deg og Leah, vakre Oda. Hele veien.

What I think it's maybe not what you think, but fuck it.

I dag hadde skolen besk av en fyr som heter Hans Petter Martinsen. For ca 20 r siden s var han Oslo's mest fryktede torpedo, narkoman, og generelt ganske farlig/gal. En gang kuttet noen hovedpulsren p han i lysken, og det skal man jo egentlig ikke overleve. Han gjorde jo det, og plutselig s han Jesus. Alts, i flge han selv.

Han hadde frst et foredrag om narkotika som jeg synes var veldig bra, selv om han virka veldig skummel i starten for han skreik s hyt han kunne nr han ble s oppslukt av noe. Alts, jeg vt at jeg ikke skal bruke stoff. Jeg har aldri prvd det. Men selvflgelig, det sier vel de fleste. Men jeg mener; prver du stoff er det ditt eget problem for de fleste i Norge vet faktisk hvor farlig det er. Andre tingen er at han fikk frem veldig godt at hasj er farlig. Det tror veldig mange at det ikke er, men belive me. En dude som har vrt narkoman ...ganske lenge, og som har mtt MANGE mennesker som er narkomane tror jeg har rett i at hasj faktisk er farlig. For alle sier jo " Det er jo ikke farlig en gang, man blir ikke narkoman da. " Hvis man tar seg en tur p psykriatisk finner man en god del tilfeller der folk har gtt klikk bare pga litt hasj.

Jeg ser virkelig ikke hvorfor folk skal gamble med det, for etterhvert vil du ha sterkere stoff uansett. Jeg har sett det skje.

Det andre foredraget handlet om mobbing, og det var ogs bra. Det er utrolig viktig sette mer fokus p slikt, for det virker som den debatten har forsvunnet.

S til onsdagskvelden.

Her forklarte han om hvorfor han trodde som han trodde osv. Det provoserte meg en liten smule. Jeg synes tro er veldig interessant snakke om , det er et utrolig artig emne om diskusjonen er saklig.

Det som provoserte meg s var at han mener at gud tilgir alt. Og ja, fint for han, men nr han kom med at hans egen datter ble voldtatt av tre menn, og at han ikke fler noe som helst sinne over dem? Det ble bare altfor idiotisk, synes jeg. I flge han skal Jesus ta vekk alle dine lidelser og dine sr om du tror p han, men mine har grodd heilt fullstendig fint. Han mente at vi aldri vil f fantastiske liv uten Jesus, og at vi ikke kan klare oss uten han, men jeg tror at om det virkelig er sant, s hadde ikke s mange mennesker i denne verden mtte lide hver, jvla dag.

Personlig tror jeg ikke p en 2000 r gammel bok som noen menn skrev ned fordi gud sa det til dem. Har du stemmer i hodet s er du psykisk syk, men snakker du med gud s er det helt motsatt? I don't get it.

My mind is full.

For tiden s sprenger jeg av kreativitet, men p en mte ikke. Fr jeg begynte p Bjerkely s tok jeg bilder hele tiden, det var gy ta bilder, men n er det lenge siden jeg faktisk har dradd med meg kameraet noe sted. Det gr nesten bare i oppgaver hele tiden, og jeg legger virkelig ikke sjela mi i det, for jeg hater gjre ting som ikke er meg. Vi lrer jo av det, og blabla, men siden det ikke gjr meg glad kunne jeg ikke studert foto, for jeg liker ikke ting som ikke gjr meg glad. Vi har ftt en fri-oppgave, og det skal virkelig bli den beste oppgaven jeg skal gjre i lpet av ret, for jeg fr endelig sjansen til gjre det jeg liker. Jeg har omtrent funnet ut av iden min, men jeg skal ikke rpe den her helt enn, tenker jeg.


Jeg jobber hver dag med prve finne tilbake hva jeg hadde fr bjerkely, og n som vren kommer fler jeg virkelig at det begynner bli lettere. Vinteren gjr deg ikke fryktelig sprudlende heller, liksom. Det skal bli veldig godt bli ferdig, flytte laaangt fra porsgrunn men samtidig bare en og en halv time unna, og starte heilt p nytt. Jeg fler virkelig at jeg har funnet min egen stemme gjennom fotografi i lpet av ret som har vrt, og det er virkelig verdifullt, for n vet jeg hvor jeg str.



Jeg avskyr det kommersielle fotografiet. Alts, det er jo fordi jeg ikke klarer ta slike vakre, skarpe bilder som det, og fordi jeg syntes det er s utrolig kjedeliiiiig. Det jeg liker best er ta merkelige, sre bilder som ingen skjnner, fordi det er meg. Pluss at jeg hater ta bilder av mennesker. I hvertfall vis det er oppgaver. Nr Krogvold var her ble vi tvunget til tusle bort til en vi ikke kjente, og jeg dde p meg av angst. Likevel er jeg jo glad for at jeg faktisk gjorde det, men bildet ble jo alt annet enn bra. Men n skal jeg virkelig fokusere p svart/hvitt prosjektet mitt, stilen min, og det jeg liker gjre. Fordi det er da jeg er best.

JEG VIL HJEM.


JEG VIL HJEM. JEG SAVNER VENNENE MINE P GALTVORT. TROR JEG BLIR SPR, OK. ALLE HER BARE " HP- LEIR, JAOK. " Har spradet rundt i griffing-uniformen min i hele dag, de fleste her mener nok at jeg er mentalt sjuk, men det gr helt fint for meg.


SNN HER S DET UT NR JEG FIKK ET ANFALL ETTER HA P MEG UNIFORMEN MIN I DAG.

H, JEG SAVNER GALTVORT S SJUUKT. JEG KUNNE IKKE DIT I HELGEN SIDEN JEG IKKE KAN HA FRAVR FRA DENNE SKOLEN HER. til sommeren m jeg p leir, ellers s dr jeg. Skal i hvertfall vre stuck p gs for en stund, hhh.

"Of Course It's Happening in Your Head, But Why on Earth Should That Mean It's Not Real ?" .

Let's talk about school.

Det er ingen hemmelighet at jeg avskyr det meste som jeg har erfart nr det gjelder problemene mine p skolen. N er det jo snart p tide for meg begynne p videregende skole igjen, og jeg gleder meg virkelig ikke til mtte face alle de problemene mine med matten. Noe hjelp tror jeg ikke at jeg fr, i fjor sa jo kontaktlreren min at jeg aldri ville klare denne matten, og at jeg bare kunne ta det vekk fra timeplanen min, til meg og min mor. Superkoselig, med andre ord. Mattelreren min sa ogs ganske hyt i klasserommet, at vis jeg ikke ble med i en gruppe hvor du kun kunne f en to'er, s ville jeg stryke. Jeg har jo litt hyere ambisjoner en akkurat dt, s jeg ville jo naturligvis ikke vre med i denne gruppen. PPtjenesten diagnotiserte meg med ' spesifikke lrevansker i matematikk' og mente ogs at jeg burde vre med i en snn gruppe, ogs hrte vi aldri noe mer i fra de, selv om vi prvde kontakte de flere ganger.

Jeg har drmmer, jeg. Noen av de er f minst fire i matte, bli sykepleier, s spesialisere meg innen nyfdt-sykepleie, freelance som fotograf i blant, gi ut en bok, men nesten ingen vil jeg greie om jeg ikke kan best matematikk. Nr man ikke fr hjelp, eller tilrettelagt undervisningen, som man har krav p etter norsk lov s er jo liksom ikke ting s veldig lett, eller hva?

Jeg har skt helse og sosial p videregende n. Ogs p den videregende lengst vekk i fylket, for jeg skal virkelig ikke ha noe gjre med de helsikes ppt-folkene i kommunen min mer. Jeg har mailet skolen om vanskene mine for noen uker siden, jeg vil at de skal vre forbredt p at jeg vil komme til trenge hjelp. For jeg vil lre, jeg! Det er faktisk ingenting som jeg heller vil, men det blir litt vanskelig nr du kun mter motstand, p motstand uansett hva du gjr.

N har jeg begynt gjre barneskole-matte p nettet, for jeg tror problemet er at jeg ikke fikk konsentrert meg nok p barneskolen, da jeg gikk i en helt forferdelig klasse til tider. Og vis du mister litt av matten, s vil du ikke klare komme deg videre, for det er som g opp en stige hvor du m bruke alle trinnene. Det som er gy er at for noen dager siden klarte jeg lre meg addisjon og subtraksjon med negative tall helt p egenhnd! Ikke en stor bragd for de fleste, men det gav meg jo troen p at jeg faktisk kan hente meg inn igjen, en eller annen plass!

Jeg m jobbe mye hardere enn andre i matte, og ikke legge det vekk slik som min forrige lrer ville, for det lser faktisk ingenting. Jeg har konsentrasjons-vansker, s korte , intensive kter er greia for meg, for jeg klarer ikke fokusere p noe mer enn ti minutter av gangen. Men jeg tror at det ogs kan trenes opp!

Dette er min siste sjanse til det offentlige, jeg gikk p en privatskole i litt over 1 r, og gikk ut med TRE i matte. Det er helt sjukt til meg og vre kan du p en mte si. Lrerene der var glade i faget sitt, de var oppmuntrende, hjelpsomme, og man fikk god oppflging. Savner virkelig den skolen, selv om den selvflgelig ogs hadde sine egne feil og mangler.

Nr jeg blir voksen, s har jeg virkelig lyst til jobbe p en skole en, eller annen gang i livet mitt, for det verste du kan gjre mot mennesker som trenger hjelp, det er gi dem opp.



I want to become something one day.

I dag s har jeg fundert masse p hva jeg vil gjre neste r. Noen ting er i hvertfall sikkert.

Jeg skal ikke tilbake til Porgrunn vgs.

Mest sannsynlig skal jeg ikke tilbake til Porsgrunn heller. Mange grunner til det, men jeg trives s himla godt med ikke bo der mer. Jeg elsker kunne klare meg helt selv. N m jeg jo ikke lage mat da, det blir ordna, men det meste andre m jeg jo. Men trives s godt borte, og nr jeg frst kommer hjem s er det jo deilig. Liker det best snn, nemlig.

Jeg sliter ogs med den tanken om at jeg skal tilbake p skolebenken igjen. Jeg aner ikke hvordan det kommer til g, mattevanskene mine er s himla store. Nr jeg gikk p vgs s fikk jeg jo vite at jeg hadde mattekunnskaper som en ttendeklassing s det at jeg ikke har lrt noe etter grunnskolen er jo ganske skremmende i seg selv.

Og jeg aner ikke om hvordan eller hvor jeg kan f hjelp. Jeg gidder sren meg ikke vre i en liten gruppe med folk som har gitt opp matte, kun for f en liten toer. : ) )))) Jeg streber etter mer enn det.

Det var alt skolen kunne tilby meg i fjor. I stad leste jeg jo en artikkkel p dagbladet om at folk med dokumenterte mattevansker har rett til studere uten fullfrt studiekompetanse. Har jo aldri jeg hrt noe om. Det viser bare hvor fantastiske de er til informere. Men jeg skal klare p en eller annen mte f gjennomfrt det jeg vil her i livet, for vise at jeg faktisk ikke gir meg, for det skjer ikke.



Ett knippe av bilder jeg tok p fredag da vi p naturfoto var og fotograferte noen gamle helt forlatte hus. Folk hadde ikke tatt med seg mblene sine en gang, og n bare str de der som ett minne i fra fortiden.




Together we make a difference.

Tenk vis du ikke kunne g ett sted fordi det kunne vreminer eller klasebomber der. Du er aldri trygg, og vis du trr utenfor stien kan uhellet vre ute.

Surrealistisk, much?

Vel, ikke for mennesker i andre land.

I dag har jeg gtt som bssebrer i fem timer, omtrent. Det er s fint se at folk bryr seg, og sttter denne saken, fordi den er s utroooolig viktig! Jeg oppfordrer alle til gi! Litt kan utgjre en stooor forskjell, og for 1 kr gir staten fire! S ett lite belp kan lett bli stort!

Sammen utgjr vi en forskjell.

Sttt Norsk folkehjelp's arbeid med rydde miner og klasebomber. Sttt dem til lage ett trygt milj for arbeide i, leke i, og utvikle seg i.


( Bildet er mitt. )

Meg, meninger, og perfeksjon.

kej, det er p tide med noe som ikke bare er bullshit her for once. Jeg liker ha noe se tilbake p, slik at jeg kan fremst som litt moden og reflektert. For jeg er egentlig det, alts. Selv om det ikke virker slik p utsiden.

Hell yeah, m bare slenge med ett bilde av Glomma. Det oser jo rett og slett refleksjon av det snn egentlig.

Nr folk ikke kjenner meg, s dmmer de meg til vre en skikkelig useris, merkelig, og hppy person. Noe av det er jo sikkert positivt, men problemet mitt da er at da klarer jeg aldri si noe som noen tar serist. Man m som regel vre skikkelig venn med meg frst, fr man skjnner hvordan jeg egentlig er. Jeg har veldig sterke og klare meninger, jeg er opptatt av politikk, og at alle rundt meg skal ha det bra. De fleste vet sikkert dette, men jeg er ogs drlig p fremstille ting som jeg vil ha dem. Jeg skjuler alt jeg vil ha frem bak en snn.......vegg, ved at jeg tuller i stedet. Noen ganger er det sikkert festlig, men ikke alltid. Spesielt nr jeg virkelig gr inn for si hva jeg mener ogs fr jeg bare " o,o " tilbake, liksom.

Nei, jeg er ikke perfekt. Sikkert sykt mange sider ved meg som jeg ikke burde hatt, men det bryr jeg meg ikke s mye om. Noe av det jeg generelt missliker med Norge er at i lpet av de siste rene s skal alt vre s perfekt med folk. Du skal ha topp karakterer, og ligge over fire i alle fag, omtrent. Jeg som ikke har klart det noen gang i livet mitt, har faktisk opplevd bli sett ned p av folk fordi jeg skrek hyt av glede da jeg fikk en treer p en matteprve i niende klasse. Hallo, liksom. Jeg som aldri hadde ftt en treer p en matteprve fr ble jo kjempeglad, men jeg var jo ganske....dum som jublet for noe snt da, i flge dem. Joda, det var ikke en spesiell god karakter for dem. Men for meg derimot. For meg var det bra. Og det er jo det som skal telle, right?

Har man ikke over gudhvethvormange venner p facebook, s er man ogs litt rar. Det syntes noen mennesker. Men de inrmmer det nok aldri. Jeg skal ikke si noe, jeg har 517, og jeg vet svidt hvem alle er. Noen har jeg ikke mtt engang.



just saying.

Liker du ikke feste, eller vre sosial med x antall mennesker hver helg s er du ogs litt rar +vennels.

Nei, jeg liker ikke vre sosial hele helgen, eller ferien. Jeg liker heller ikke feste. Alkohol, greit. Men jeg drikker omtrent aldri. Jeg er da ikke vennels selv om jeg velger g hjem klokken tte p en lrdagskveld for slappe av, spille p pc'en, og legge meg klokken 12? Bare fordi jeg vil komme meg opp til en anstendig tid dagen etterp?

Men faen heller, jeg har da aldri brydd meg om vre som alle andre, s hvorfor skriver jeg egentlig dette.....

Jo, for si.

Jeg er ikke perfekt. Jeg mener altfor mye. Jeg sier sikkert mye dumt. Jeg oppfrer meg sikkert rart.

Men jeg er meg, jeg liker hvordan jeg er, og jeg skulle nske at alle kunne likt alle for hvordan de er selv om de ikke fr gode karakterer i matte, liker og vre hjemme om kveldene, og syntes menneskeheten burde lre litt mer om aksept. Man sier ofte at man aksepterer alle som de er, joda klart det. Man gjr det egentlig ikke, ikke dypt der inne. Alle burde bare tenke seg om en gang i blant fr man dmmer.

Eller sier noe som kanskje ikke var ment slik det hrtes ut som.

Bare bruk fem sekunder mer p lre ett menneske kjenne fr du dmmer det. Tror det ville spart mange for sinne, frustrasjon og problemer.

N skal jeg sitte her og gruble om hva jeg skal gjre i livet. Jeg har lyst til f en liten hund, vre fotograf og hjelpe mennesker som ikke har det s bra. Ogs er jeg trtt. Men svn fr jeg jo ikke, hurra. Dette ble sikkert feil, men joda. Man lrer av dem.

Det har jeg lrt.




Mitt hjerte banker for mitt lille land, og det norske folk.

Nordmenn er utrolig flinke til vise sttte. Jeg har aldri sett noe lignende, egentlig. Fantastisk engasjemtent er det vi trenger n. I dag gikk jeg og Marte til byen, og kjpte to grav-lys, og en hvit og rosa rose. P rdhus-trappen har det blitt lagt ned masse blomster, bamser, og tegninger og lys hvor vi ogs la det vi hadde kjpt. Det fles fint bry seg. Det fles fint virkelig vise sttte. Det er s utrolig fint at hele Norge bryr seg. Vi singnerte ogs en kondolanse-protokoll inne i rdhuset. Vi skal vise all kjrlighet vi har, lyset skal seire!

Senere dro jeg, Karolineog Marte til Skien for g i fakkel-tog. Jeg fikk mte min herlige Miriam. Jeg har vrt s sabla redd for henne, herregud. Det er ikke til tro at hun er hjemme helt_uskadet. I hvertfall fysisk. Jeg kan ikke en gang tenke meg hva slags helvete de ungdommene har gtt igjennom. Virkelig ikke. Det gr ikke ann sette seg inn i , egentlig. Jeg er s glad for at jeg ikke mistet noen som stod meg nr. Men jeg kjenner s altfor mange som har mistet noen. Jeg syntes s synd p de som ikke er blitt funnet, to stk fra Telemark, faktisk. Jeg fler virkelig med alle prrende! Alle mine tanker gr til dere.

Etter fakkel-toget gikk vi bort til Bakke-stranda. Mange hadde med seg lys de tente og la i vannet. Veldig mange mistet jo livet i vannet, s jeg fr liksom en slags flelse av at de vet det. De vet vi bryr oss. Jeg er ikke religis selv, men jeg tror at det hjelper for alle mennesker tro at ofrene har det bra. Selv om det selvsagt ikke bringer dem tilbake s er det litt fint tro det likevel. Det gir meg litt ro, all den kjrligheten Norge viser n. Vi skal reise oss, de som dde, de har ikke ddd forgjeves. Vi skal st for enda mer demokrati og ytringsfrihet. Man skal ha lov til mene hva man vil i dette landet. Jeg er stolt av vre nordmann. M alle som omkom den 22.07.2011 hvile i fred. Dere vil aldri bli glemt, noensinne. Kjrligheten seirer til slutt.

Ingen str alene, vi str sammen.

- Mailin.







Hvorfor kan ikke folk f sitte hvor de vil?

http://www.dagbladet.no/2011/05/18/kultur/debatt/debattinnlegg/emo/ungdom/16576380/

I dag s kom jeg over dette innlegget. Ungdommer i Oslo har funnet seg et sted vre, hvor de mter vennene sine, og er sosiale. Problemet er bare at benkene vistnok er til pynt. Hvis disse menneskene, [ som har emo-stil ] sitter der, kommer det en vekter jager de vekk. Og dette skjer kun med folk med den stilen. I mean, lager de et helvetes brk og oppfrer seg idiotisk, s jada, men de gjr som regel ikke det. De er faktisk helt normale mennesker som er glade i mte mange folk om gangen. Oslo S er et sted som er veldig sentralt. Vi har Outland der, en butikk som mange ung er optatt av og da er det lett mte vennene sine der. Det er ogs blitt sagt at stedet kun er for tog - passasjerer men det er jo mange som faktisk bruker toget til komme seg hjem og frem med. De m da kunne regnes som passasjerer da? Det irriterer meg s jvlig at hvis du har svart hr, piercinger, du bruker mrk sminke, JO DA ER DU ' EMO ' OG KUTTER DEG SELV OG HATER VERDEN. De aller fleste med slik stil gjr som regel ikke det. De gr jo med det fordi de syntes at det er pent. Selv er jeg veldig facinert av den stilen, men jeg tror ikke jeg hadde kledd den. Alle mennesker har sin egen stil s jeg syntes det er helt p trynet at folk blir trakkasert kun fordi de liker ting som kanskje ikke regnes som det ungdom skal like, eller noe. Det er tft st for sin egen stil , og trre st for sine egne meninger. Det gjr at man virker mer moden, og mer reflektert. Det er faktisk ikke alle som gidder flge ' strmmen ' og det syntes jeg sren meg de skal f lov til.

Skolesituasjonen min, og fremtiden.

Yep. Here it comes. Det kan sikkert bli alarmerende langt s det er opp til dere om det er verdt tiden deres.Dette er da om hvordan jeg gjorde detp skolen fr, hvordan det er n, og hva jeg skal gjre videre.

Nr jeg var liten og gikk i barnehagen var jeg veldig interessert i bker. Vr dag s leste mamma for meg, og da jeg var fire r begynte jeg lese selv. Ikke tykke bker sklart, men sm med store bokstaver. Husker i hvertfall at jeg likte brife med at jeg klarte det, haha! Lesingen min ble bedre og bedre, og i frste klasse l jeg langt over gjennomsnittet der. Jeg var ogs god i skrive, men skriften min derimot, den s virkelig ikke bra ut. Skikkelig stygg var den vel egentlig, og den er ikke spesielt fin i dag heller. I siste halvdel av andre klasse s flyttet vi, til Herya.P skolen her gikk det greit i starten , jeg elsket skrive historier, og det fikk jeg masse skryt for, Da jeg ble mobbet fra omtrent tredje klasse s begynte jeg falle ut av undervisningen. Jeg gidder ikke g s mye inn p akkurat mobbingen, det har jeg skrevet om , og gjemt langt bak i bloggen, og det er ett kapittel jeg anser meg som ferdig med, og har kommet helt fullstendig over, noe jeg ogs er ganske stolt over at jeg har klart. Men dette gjorde at jeg presterte drligere p skolen, Matte begynte jeg falle helt ut av. Det var ett fag som aldri har kommet naturlig for meg, og nr jeg ikke klarte konsentrere meg om det s kom jeg ikke videre. Man kan i dag si at jeg omtrent har mattekunnskaper om en 7- 8 ende klassing. I sjette eller sjuendeklasse s tok jeg i hvertfall igjen p mobberene ved skrive en fire siders lang fortelling om hvordan de falt av hester p en grd som jeg skulle eie om ti r. Lreren min elsket den. I siste halvret av sjuende fikk jeg ogs ekstra undervisning i matte av en lrer, hun skjnte at her mtte det gjres noe! Det hjalp, og i en alder av 12 s klarte jeg dele. Her stoppet det egentlig ganske opp, og jeg lrte ikke mer i matte fr jeg begynte p den internasjonale skolen.

Nr ungdomskolen omsider kom var jeg lykkelig. Endelig s skulle alt bli bedre. Det ble det ikke i starten, n var jo mobbingen over, men tilbake satt jeg med en helvetes drlig selvtillit, og trodde at omtrent alle p skolen nsket meg dd. Man kan kort si at jeg var rimelig deprimert det ret. Det eneste jeg tenkte p nr jeg var p skolen var at nr jeg kom hjem skulle jeg spille sims, Det sier jo litt? Jeg gjorde skjeldent lekser, men alikevel s fikk jeg greie karakterer. De var ikke superbra, men jeg hadde jo fem i engelsk, og fire i norsk. I niende ble det derimot bedre, Selvtilliten min steg noen hakk, jeg turte bevege meg ut i kantinen. Gjennom nesten hele ret hadde jeg sittet i gangen, krket sammen som en ball. Jeg var redd noen skulle si noe stygt til meg s jeg turte ikke spise. Sommeren fr niende tok jeg ogsav reguleringen min, og det ble vendepunktet. Endelig flte jeg meg pen! Jeg turte si meningene mine, ( selv om det noenganger endte med f omtrent hele klassen i mot meg ) S skulle jeg vre meg selv! Selv om den biten ble bedre s sank jeg bare mer og mer i matte, Jeg fikk ogs ekstra undervisning av kontaktkt lreren min. Det ...hjalp vel ikke mye. Jeg skjnte rett og slett ikke hva som l bak alt sammen siden jeg ikke hadde lrt det p barneskolen. I slutten av niende begynte jeg p ist. Det gjorde meg vel til den jeg er i dag. Her var det superflinke lrere, klassen var ok, og matten gikk greit. Ved ett mirakel gikk jeg ut med 3 p vitnemlet mitt fra tiendeklasse. Jeg savner mattelreren min derfra noe fryktelig.

S var det videregende. Etter noen uker her s gikk jeg til rdgiveren. Jeg mtte f tak i matteproblemene mine og det fort. Joda, han skulle fikse det her, det skulle bli tilrettelagt p mten jeg og mamma ville ha det. Det skjedde ingenting fr sent p hsten. I mellomtiden fikk jeg stygge kommentarer av kontaktlreren min. Matte, det kunne jeg nemlig ikke klare! Detville hun fjerne fra timeplanen min, ( som da hadde frt til at jeg ikke hadde ftt vitneml, lol) Men nei, det skulle jeg ha. Jeg har strket p vr bidige prve jeg har hatt i matematikk. Uansett hvor hardt jeg prver liksom. Og jeg har ikke skulket en eneste time. I desember s fikk jeg plutselig telefon fra rdgiveren om at jeg skulle bli testet for dyskalkuli. Dette er da som dysleksi, som er lese og skrivevansker, bare det er tall det gjelder. Jeg hadde i midlertidlig ikke dette. Jeg hadde mte med en dame fra ppt- tjenesten og hun gav meg en lese og skrivetest enn det ikke var det som var problemet. Men det var nok for utelukke at det ikke hadde noe med matematikken gjre. Jeg hadde ikke dyskalkuli. Hun mente jeg hadde en vanske med flge rekkeflgen i matte, tror det het kronologisk - lre vanske i matematikk. Mamma protestere mot dette. Jeg kunne ikke bare f en snn vanske kastet p meg etter en test?Vi ble enige om mte hun dama igjen etter jula. Det skjedde ikke, hun skulle ta kontakt noe hun ikke gjorde s vi gav opp.Jeg seilte gjennom skoledagene uten noe som helst form uten motivasjon, jeg fikk jo ikke til noe. Og det gjr jeg fortsatt ikke, jeg hater g her! jeg husker i hvertfall en positiv kommentar fra norsklreren min om at jeg burde bli forfatter. Det tente ett slags hp i meg, for jeg er faktisk god til noe. Teorietiske ting er jeg ikke s flink i , men nr det kommer til kreativitet er det ikke mte p hva jeg kan gjre! Det som er s fint med verden, alle er jo forskjellige. Men n gr jeg jo allmen hvor det for det meste er teori. Jeg liker formgiving, eller likte det helt til kontaktlreren min der startet plukke p meg. Og det gjorde hun kun fordi mamma kjeftet p henne, fordi hun syntes det var nedverdigende si til en elev at hun ikke klarte fullfre videregende! Lreren har klart gjre livet mitt ganske ille, men i det siste har det faktisk vrt litt bedre, for jeg har tatt igjen. Jeg fikk en ener p en maske, og hun skrev omtrent bare positivt om den . Og jeg fikk EN. " Fint at du har gjort en personlig maske, noen tekniske svakheter " var kommentaren. Jeg burde da ftt mer en en?

Men for ikke lenge siden fikk jeg en ide. Hva om jeg kunne gjre noe ett r som var morsomt, som jeg var flink i? Folkehyskole var tingen for meg! Jeg skte p mange fikk avslag p de, men s fikk jeg ett positivt svar fra en jeg har drmt om siden jeg var fjorten! Jeg ble s glad, endelig ordner det seg. Til tross for at jeg er under 18, s gjorde de ett untak. Jeg skal da, mest sannsynlig studere vokal, eller sang. Denne skolen heter Viken, og ligger i Gjvik ca 2 timer i fra Oslo. Jeg regner med at jeg sier ja til plassen, og gleder meg vel allerede egentlig. Det er ganske flott f gjre noe man elsker, bli bedre i det.

Jeg har ogs sterke konsentrasjonsvansker som gjr at jeg ikke klarer holde p med ting jeg ikke er interessert i lenge om gangen. Det er rimelig slitsomt, for da sliter jeg med lre, men s lenge det er noe som jeg brenner for s gr det bra.

Etter dette ret m jeg regne med mtte g videregende. Uten vgs s har man ikke s mange muligheter i verden. Men jeg lurer p om jeg skal ta hele vgs som privatist, jeg orker ikke det sitte i ett klasserom bare f drlige tilbakemeldinger hele tiden. Jeg fr heller ta ett tak i meg selv og studere hjemme, ta eksamen og bare bli ferdig med det.Etter det s vil jeg inn p Norges kreative fagskole og studere foto, eller norges musikkhgskole. Ellers s har jeg litt lyst til jobbe med interir, vre produktsjef for en interirbutikk , kanskje. Men det er enn lenge til jeg m bestemme meg for hva jeg skal bli, det kan fort endre seg , jeg er jo bare snart 17. Jeg slutter ikke tro p meg selv, fordi nr jeg bestemmer meg for noe jeg vil, s klarer jeg det!

Dette ble langt, men det var utrolig greit f klort det ned p bloggen!

// Ib diplomaet mitt.



Likeverd.

Dette er ett innlegg om at alle mennesker med funksjonshemming er like mye verdt uansett, er du ikke enig s pell deg til helvete.

Nr jeg grp gata , og det kanskje gr funsksjonshemmede der, pluss noen tenringer / barn forbi skjer det ofte at de sender de funksjonshemmede stygge blikk, eller ler. Jeg blir helt kvalm inne i meg av det. Bare fordi en person ser litt annerledes ut er jo personen ett menneske! De har flelser de g! gjre narr av mennesker fordi de har en sykdom, det er det verste og mest nedverdigende jeg vet om i denne verden. Her om dagen mens jeg og vennene mine stod p bussholdeplassen stod ei jente med downs syndrom rett ved oss. Da mobilen hennes ringte begynte hun danse etter ringetonen siden hun synes sangen var fin. Jeg merket at folk kikket p henne, og pekte. De med en slik funskjonshemming skjnner jo ikke hva som er vanlig gjre, kan ikke noen forst det?De valgte jo ikke f en funksjonshemming, det er bare snn de er fdt, og de har rett p ett liv uten bli sett ned p , og trakkasert de og!

Selv om de ofte har det vanskelig, s smiler de , og er glade nesten hele tiden. Det finnes omtrent ikke mennesker med mer livsglede en slike!I gr , mens jeg satt p toget til Oslo , var det en liten gutt der med downs, som smilte og lo hele tiden. Han var virkelig kjempest! Og nr jeg tenker p all den motstand han vil mte i livet, s blir jeg rett slett ganske lei meg. Det er jo ikke rettferdig!Skulle nske de som gjr narr av funksjonshemmede tenker seg om ett par ganger, for man kan virkelig lre noe , at man burde sette pris p at man er frisk, og har alle muligheter pne. Og det har ikke de, s derfor burde man prve sttte de som ikke kan det.

Matte, og snt.

I dag hadde vi matte, og vi skulle ha tavle - undervisning noe jeg ikke skjnner i det hele tatt. Jeg hrer bare "blablabla" Alts , det er som gresk for meg. Lreren sa at hvis noen lagde en lyd s skulle de rett ut! Og han var ikke en lrer som gav tomme trusler mente han. Vel , noen brkte, og ...ja person fyk ikke rett ut kan man si. Gir ikke tomme trusler nei, nei aldri.

Siden jeg dog ikke forstod noe, s tenkte jeg at jeg burde prve lre meg noe p egenhnd. Jeg startet forfra, med geometri som jeg ikke er snn fryktelig drlig p ( fortsatt drlig , men sammenlignet med andre ting , liksom " ) Og jeg skulle virkelig,virkelig prve jobbe, og i starten gjorde det nesten vondt for hvertmatte-oppgave, men det gikk mye bedre tilslutt. Og jeg fikk nesten alt riktig, da jeg sjekket fasiten etterp. Det som irriterte meg grnn var at lreren totalt ignorerte meg, som han ganske ofte gjr siden jeg sikkert er ett hplst tilfelle i hans yne. Jeg ble sur, ofc, siden jeg jobbet kjempehardt, og da jeg kom hjem s kom mamma med verdens mest geniale mattebok " Med teskje" Og vet dere hva?

Jeg lrte ting med n , eneste gang. Av en bok. Som aldri skjer ever. Og i morgen er det matte tentamen, og hvis jeg str, noe jeg skal virkelig,virkelig prve p , s skal jeg komme med " In your face " Til kontaktlreren som mener at jeg ikke vil klare matte, ever, og ikke kan studere etter vgs, og til mattelreren min som ... vel , jeg tviler er god p lre bort ting til elever som lrer p en annerledes mte en andre.

N skal jeg vre litt slem si at lrere i offentlig skole , ofte er drlige. Ikke alle , selvsagt. Men de kan som regel ikke lrte bort p flere en n mte. Jeg gikk ut med 3 i matte p vitnemlet mitt, da jeg gikk ut fra international school , da vi hadde en ganske god lrer som jeg forstod mye mer en av den jeg har n. Vi hadde ogs videregende matte. Jeg sleit selvflgelig noe inne i granskauen der g, men jeg fikk i det minste med meg _noe.

N har jeg bestemt meg for jobbe, sikkelig, sikkelig, fordi ingenting er umulig, for meg s lenge jeg gjr s godt jeg kan!

Google.

- Mailin




Fine ting

Siden det er s mye teite ting i hverdagen atm, s skal jeg skrive opp 10 fine ting jeg liker s jeg setter bedre pris p det.

Jeg liker weheartit.com. Siden det er s mange bra bilder der, og da blir jeg s inspirert.

Jeg liker jul , siden alle er s fryktelig glade, og jeg syns det blir en snn fin ro rundt omkring.

// weheartit

Jeg liker Kaffe fordi det er kjempegodt. Ikke snn vanlig kaffe da, men snn annen slags.

// weheartit.com

Jeg liker farger, fordi de lyser opp en gr hverdag, og man kan bli i mye bedre humr om det er litt farger rundt en.

Jeg liker stillhet fordi da kan man tenke sikkelig over ting , og det er s deilig og bare sitte heilt stille noenganger, og tenke at man er heldig.

// weheartit.

Jeg liker hjartesmil.blogg.no fordi hun som skriver den er jo heilt fantastisk kreativ, og det er s mange fine ting lese der, at man blir heilt glad.

Jeg liker meldinger med bare masse hjerter i fra pus. De er s fine, og hjerter er fine, og han er s fin.

//weheartit.

Jeg liker vre i stallen, fordi menneskene der er s fine, og vi ler sammen heile tiden, og etter og ha vrt der, s kommer man hjem med glade tanker.

Jeg liker Fotografier for uten de, s hadde jo det ikke vrt noen bilder, i verda, det er rart tenke p syns jeg.

// Det har jeg tatt.

Jeg liker og tenke p at alt blir bra tilslutt uansett hva slags trbbel man roter seg oppi , s m man bare tenke at det skal g bra, s gjr det det.

- Mailin


Det fineste jeg vet om

Den fineste fargen jeg vet om

Er bl. Akkurat som man bare kan forsvinne inn i den.

Den fineste sangen jeg vet om er denne

Fordi den gir s mye p godt og vondt.

Den fineste stedet jeg vet om er her

Fordi der hadde jeg en av de fineste samtalene i hele mitt liv.

Det fineste mennesket jeg vet om er


Han her,fordi han rett og slett er utrolig.

Den fineste byen jeg vet om er

Denne, fordi halve meg er i fra dette landet, og den er s utrolig vakker bare.

Et av de fineste bildene jeg har tatt er



Fordi det fr meg til og fle meg ubekymret.

Ett av de fineste minnene mine er her

Fordi den sommeren p Malta var fantastisk.

Hva er det fineste du vet om?

- Mailin

flytte hjemmefra


Bilde fra weheartit.com.

Yes,right. Jeg har utrolig lyst til og flytte hjemmefra. Jeg vil vekk fra Porsgrunn,Telemark. Grunnen til det er at dette er ett s lite samfunn , ting snakkes om s utrolig lett , og jeg er ganske lei stedet , og bo hjemme. Helst vil jeg flytte til Oslo , eller i nrheten. Det er lett og gli inn i en s stor by , og jeg er glad i byer generelt.Spesielt Oslo. Selv omfolk kan virke overfladiske.I de siste mnedene har jeg lest veldig mye om det og bo for seg selv , og jeg har funnet ut at det er det jeg vil gjre. Mamma er ikke snn happy for det akkurat, og mener jeg skal bo hjemme til jeg blir 18 , noe jeg har tenkt og forandre p . Jeg orker ikke dette stedet her, det er for mange ting som sitter igjen,og alt spres som ill i trt grass. Jeg vil heller ikke bo hos pappa , helt p landet da hadde jeg blitt gal , og det hadde blitt utrolig lang vei til skole.

Jeg kan ikke bytte skole n, s jeg m vente til neste hst uansett. Men for og klare det trenger jeg en jobb hvis jeg skal bo i Oslo siden leia er s forferdelig dyr. Jeg hper sterkt jeg fr det til,det hadde blitt s bra. Det er en av drmmene mine,det og bestemme fullstendig over meg selv.

Skolen jeg skal g p etter videregende ligger i Oslo s det hadde jo ikke skadet om jeg hadde flyttet dit n. Noe av det beste jeg vet , er faktisk og vre alene,lage min egen mat , og kunne bestemme hvordan det skal se ut hjemme. Er ikke s glad i og vaske da,men tviler p jeg ville leve i mitt eget rot.

Q: Nr flyttet du hjemmefra? Var det vanskelig og bo for seg selv?

- Mailin

Selvtillit

Ja,hej her kommer nytt tema om noe jeg syns er viktig , nemlig selvtilitt. Og ha selvtilitt er en utrolig viktig ting for og komme seg i gjennom dagene, og alle burde virkelig ha det. Nr man tror p seg selv s gr ting mye bedre, man fr til ting s mye lettere , og man er mer fornyd med seg selv noe som er veldig greit.

De fleste har vrt gjennom perioder med lite selvtilitt , noe som er lite gy. Jeg husker min, fra jeg var 13 til jeg var snn rundt 15. Alts i starten av ungdomskolen s trodde jeg jo at hvis noen kikket p meg , nsket de meg dd. Det er forskjellige mter og vise at man har drlig selvtilitt,alle har sin egen greie. Noen er helt stille ( noe jegvar ) Noen prver hardt og vre som alle andre og har ikke sine egne meninger i det hele tatt, og noen prver og fle seg bedre ved og plage andre.

Ungdomskolen er en ganske snn ...tid hvor man skal passe inn, liksom. Alle er jo nesten klin like , og er det en person som er litt annerledes snakkes det fort om.

takle negative kommentarer er noe som kan vre vanskelig. Herregud jeg har egentlig ikke tall p hvor mye jeg hatet meg selv fr, men n ler jeg slike mennesker bokstavelig talt opp i trynet. Fr du en slem kommentar s bare hev deg over det,uansett om du tar deg nr av det , eller ikke. Ikke la noen trekke deg ned uten lov, tr og skill deg ut , og vr deg selv! Det er det beste jeg har gjort , for n kunne jeg ikke hatt det bedre med meg selv. Jeg blir direkte sint nr jeg ser mennesker som blir sret fordi noen har sagt noe slemt , og da griper jeg inn, noe de fleste burde gjre.

Er man fornyd med seg selv s har man det s mye bedre!


Fra weheartit.

Kom gjerne med forslag til ting jeg kan skrive om!

- Mailin

Tema: mattematikk-vansker

Vel, n skal jeg blogge om noe veldig mange sliter med,nemlig problemer med matteproblemer. Det er en sak som opptar meg veldig.

Det er mange grunner til at folk sliter med matte,det kan skyldes feks:

  • drlige lrere.
  • ikke fulgt med p skolen.
  • drlig motivasjon
  • Dyscaluculi
  • problemer med og forst mattematiske begreper.

Og ha matematikk-vansker er jvlig kjipt for og si det mildt. Og sitte i timen og ikke skjnne bret er noe jeg ikkevil unne de fleste. Det finnes sklart forskjellige grader,noen sliter mer en andre. Har man det s har man krav p hjelp,uansett! Og man skal ikke gi seg fr man fr den. Man er heller ikke dum selv om man ikke forstr matte , det skal ingen tro. Jeg har sliti med matte siden andre klasse og frst n har jeg tatt en dyscalculi test som det tar flere _mneder og vente p testresultatet.

Nr man sliter med matte er det lett og hoppe over lekser,og ikke flge med. Det flger da til _enda strre vansker og hele greia blir en slags ond sirkel man ikke kommer seg ut av. Jeg burde egentlig lest tredjeklasse - matte fordi det varda problemene mine begynte og bli alvorlige.

For og forklare det enkelt: Lrer man ikke det man skal i grunnskolen lrer du heller ikke det du skal kunne p ungdomskolen og videregende nr du ikke kan det som ligger bak. Man fr da ikke noe lringsutbytte , og elever som sliter burde f tilbud om repetisjon som legger vekt p det mest grunnleggende. S kan man ta det derfra!

Bilde fra google.

Noe dere vil at jeg skal skrive om?

- Mailin

Livet er verdt mye i seg selv

Livet er rart. Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg vil med det liksom, skal jeg vre rlig. Det endrer seg hele tiden. Skart,jeg er jo ung. Jeg vet ikke om jeg vil ha ett A4 liv,men p en annen side er det s sinnsykt mange som nsker seg nettopp det mest i verden. Jeg burde vel vre glad for det livet jeg har,jeg som er frisk og ikke mangler noe som helst. Vi maser om ting hele tiden. Helst skal vi ha de nyeste klrne , den beste sminken og kun mat vi liker.

Mennesker trster etter ting hele tiden. Det irriterer meg,og jeg gjr det jo sklart selv. Alikevel prver jeg og leve enkelt og ikke kjpe ting hele tiden. Jeg mener,hva er det jeg mangler? Jeg har nok klr,det str alltid mat p bordet , og jeg er frisk. Jeg har vrt p sprkreise,jeg har vrt p klasseturer i Spania og Italia.

Alikevel nsker jeg meg ting hele tiden. Kan jeg ikke bare ta til takke med det jeg har,liksom? Nordmenn er virkelig en bortskjemt rase,men jeg tror ikke det er vr skyld at vi har blitt snn. Det jo slik vi har vokst opp. Vi er liksom den kalde sorten , som ikke sier unnskyld om vi kommer borti folk, vi hilser aldri p naboen og vi ser ofte stygt p folk for og vise at vi er bedre en andre.

De som har minst er oftest mest hyggelig , og gir mest av seg selv. Jeg syns vi har noe og lre der. Vi gr p skole, og syter hele dagen om hvor jvlig den, og den timen har vrt , og det kommer vi mest sannsynlig aldri til og slutte med heller. Er det noe de fleste kunne trengt er det vel en omvending.


Prv og smil nestegang du mter en fremmed. Det kan gjre den store forskjellen der og da.

- Mailin

Skolen jeg gr p.

Det er mange forskjellige typer skoler i Norge. Jeg har lest om noen p blogg.no og har bestemt meg for og skrive om min. Skolen jeg gr p er en liten privat skole og heter International school of Telemark. Fancy navn hva? Bare forkortet til IST. Skolen vr flger britisk skole system det vil si all undervisning p engelsk untatt norsk ( som sier seg selv ) Ogs bruker vi ikke uniformer men det er en kleskode. Vi fr ikke lov og g i korte shorts,ikke vise skuldrene dvs ingen singletter ( vi driter i det om sommer`n ) og ikke utringete plagg. Men alts egentlig er det noen som driter i det. Skole tiden er fra 8.30 -15.15 alle dager untatt onsdag da slutter vi kvart p ett. M si det er ett hydepunkt i uka hh. S det er rimelig slitsomt og du fler deg ganske ferdig nr du kommer hjem. P ungdomsskolen som kalles middle years programe forkortet til MYP er vi rundt 50 elever tror jeg fra syvende til tiende. Barneskolen kalles Primary years programe forkortet til PYP er vel p rundt 80 elever. Vi er en veldig liten skole. Skolebygningene ligger ett lite stykke fra vrandre og de er ikke skolebygninger egentlig. Barneskolen er en gammel hybel - bolig eller noe og skolen vr er ett samfunnshus s det er ikke bare skole men det er snn trim der for gammle folk og korpset er der p torsdager. Klasserommene vre var egentlig lege kontorer.

Nr jeg var ferdig med barneskolen skte vi p ist men da kom jeg ikke inn. S da begynte jeg p en skole lenger vekk fra meg og det var ganske dritt og ta bussen ogsnn vr dag. Vi skte p det ret jeg skulle begynne i niende og,men fortsatt var det ikke plass. Men i April 09 like fr pska fikk jeg plass og jeg ble overlykkelig. Endelig liksom. Skolen ligger 2 min fra meg s har ikke noe lang vei og g akkurat.

Og g p en skole med s forskjellige typer kulturer er morsomt,spennende og vanskelig. Vi har alle slags folk der og ja det er selflgelig drittunger her og. Men det er det overalt. Men frst av alt er det trygt. Det er ingen og vre redd for eller noe. Jeg har cirka aldri flt meg s safe p en skole som ist fr. Lrerene er vel - utrolige. Selv om det selflgelig er lrere du liker bedre en andre. Men alle skal ha at de er veldig engasjerte. Vi har en snn greie at det ikke er norsk-engelsk fordypning det er enten fransk eller spansk. Men de skal hvist f snn greie at man kan velge nr vi slutter haha. Jeg begynte med fransk og har hatt det siden april. Det gr ikke bra hahaha. Fagene er ganske greie i niende hadde vi drama og det var utrolig kult. Vi har ogs Teknologi noe jeg syntes er ubeskrivelig kjedelig siden jeg ikke forstr en dritt men kan tenke meg folk som har greie p data ville elske det. Vi har ogs noe som heter humanities som er liksom historie,geografi,konomi,og relgion.Vi har ikkehatt en dritt om relgion for ogsi det slik. Jeg m vel si yndling faget mitt er engelsk fordi vi har en s utrolig kul lrer. Vi m ogs si Miss og MR til lrerene. Vr mandag har hele skolen samling i teater salen noenganger er PYP med. Da fr vi info om uka osv.

Skolen vr fokuserer ikke p noen relgion siden det er s mange elever med forskjellig bakgrunn. Men i jula og snn kan den jo det. Skolen vr ligger ogs veldig bra ann nr det gjelder karkaterer. P nasjonale prver ble vi andre best i engelsk i landet kun sltt av den internasjonale skolen i trondheim. Og den tredje beste i norsk i landet noe som er sykt pga mange av elevene har det som 3-4 sprk. Matte resultatene har ikke kommet ut enda tror jeg.

Ja,det var litt som skolen min,bare spr hvis det er noe du lurer p : - )

-Mailin
hits