desember 2011

nytt.


Nå har jeg endret designet på bloggen, og det var vel på tide sånn egentlig. 2012 står og banker på døren, og det er kjekt å starte helt på nytt. Jeg holder på å lage noen nyttårsforsetter selvfølgelig, og foreløpig ser de slik ut;

. Trene regelmessig og ikke gi opp etter fire uker.

. Få mer ut av hverdagen.

. Komme meg mer ut.

. Bli mer positiv til ting. 

. Begynne på videregående eller en fotoskole.

. Bli flinkere til å fotografere.

. Starte med analog-fotografering. 

. Spare til noe jeg ønsker meg.

. Bli mer organisert og flinkere til å planlegge.

. Bli flinkere økonomisk.

. Bli modigere og slutte å være redd for å kaste meg ut i ting som kan virke skummelt.

. Skrive noe skikkelig bra.

. Lese mer.

. Synge mer.

. Bli flinkere på piano.

. Drømme mer.

. Realisere en eller flere drømmer.

 

 

akkurat nå.


Ligger jeg lent mot han fine der som ser på scrubs og jeg spiller sims og ser på tv, to ting på en gang tenk det! I morgen reiser han heim, men det vil ikke jeg, for jeg vil ha han her, men sånn kan man ikke nå, om fem dager reiser jeg til bjerkely, bare fem måneder til så skal livet mitt bli akkurat slik jeg vil ha det, can't wait.

 

sometimes love comes around.


1 år og 5 mnd med verdens fineste og beste kjæreste i hele verden. <3

Christmas.

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe ordentlig seriøst her. Siden jeg kom hjem i fra Bjerkely har det meste gått i juleshopping og kos med venner som jeg ikke har sett på gud hvor lenge. Lillejulaften ble en tung dag for meg, da jeg og noen venner var i begravelsen til en sentral person i livet til en meget god venn som dessverre har gått bort. Samhold er virkelig noe av det beste mennesker kan ha, for uten det hadde vi virkelig vært fortapt.

Det virker så meningsløst å feire jul når så mange familier i verden lider, hver eneste dag. Jeg kan i hvertfall tenke litt ekstra på menneskene jeg har, og alt jeg får. For de fleste av oss nordmenn er heldige, svært heldige. Det må vi ikke glemme!


Så, med dette ønsker jeg alle god jul. Og pass godt på de dere har.  Man vet aldri når man mister noen.

 

 

 

 

 

It's those moments you realize how much a person means to you.

Nikon d 60 18-55 mm.

 

update.

Lenge siden sist, merker jeg! Har hatt masse å gjøre, og det har vært kjekt! Har blitt passer for en veldig fin hest som heter Ghost walk, og de siste to dagene har jeg tilbragt i stallen! I dag var været helt forferdelig så jeg turte ikke ri, de har ikke strødd her, og jeg klarte å tryne TRE ganger på vei til stallen. Må jo være ny rekord! Og i tillegg så kom hestene frivillig inn fra innhengningen i dag også! Tror ikke de likte det været noe mer enn meg, så de var nok glade for å komme inn til en varm stall, ja! Skremmer meg virkelig det at de ikke strør her, for det er omtrent umulig å gå ute nå. Man må småløpe, ellers så mister man bare fot-festet. I morgen har vi jule-vask på internatet, og det betyr grundig vasking av alle rom! Har fått en helt liste med sjekkpunkter, så vi håper  at jeg klarer å bestå den testen! På fredag reiser jeg også hjem på juleferie, noe jeg gleder meg utroooolig til! Skal til Even første helgen, noe jeg har sett frem til lenge. Blir nok å hilse på familie og venner i jula for det meste, tenker jeg. Sånn er det jo når man ikke bor hjemme! 

 

the way is up.

I'm smiling again! Ting ser ut til å gå litt min vei, igjen! Skal starte å ri, fått pakkekalender av mamma, og har det ganske fint. 



Også er det snøøøøøø! julestemning! Bare ni dager i morgen, så drar jeg til verdens beste! 

Ærlig, åpenhjertig og brutal?

Det er vanskelig å skrive ting om dette, det er virkelig det. Jeg aner egentlig ikke hvordan jeg skal begynne dette innlegget en gang.  Jeg vet ikke om jeg har lyst, men det er den eneste måten jeg klarer å formidle til andre utenom veldig nære venner om hvordan jeg har det.  Jeg har hatt noen tøffe uker, og hvorfor vet jeg egentlig ikke. Jeg føler meg ganske alene for øyeblikket. Jeg har det ikke så bra. Fysisk har jeg det jo fint, men ikke ellers. I går lå jeg og grein en time i telefonen til Even. Fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, og det er faktisk så ille at jeg sitter med nesten tårer i øynene her. Fordi jeg har innsett at jeg ikke kommer til å noen nære venner på denne skolen, jeg kommer aldri til å bli hundre prosent inkludert. Og jeg har ingen ordentlige jentevenner her. Jeg aner ikke hvorfor, men det er vel fordi jeg er way to different i forhold til de fleste her. Det er for det meste klikker, og alle ser helt like ut, mener det meste likt, og har helt like interesser. Jeg har omtrent ikke noe til felles med noen her. Og, jeg har prøvd. Jeg har virkelig gjort det. Jeg har prøvd så hardt. Og jeg skal fortsette å prøve. Men jeg savner vennene mine, de ekte. Jeg  savner alle gsingene spredt rundt omkring i Norge. Jeg savner kjæresten min noe forferdelig hele tiden. Jeg sa til meg selv i dag, at om jeg fortsetter å være så deprimert ut èn jævla uke til så går jeg til legen og får meg en sykemelding for slik kan jeg rett og slett ikke ha det. I dag var det første jeg gjorde når jeg sto opp å gå ut og ta meg en joggetur. Dagslys er virkelig uvurderlig, egentlig. Siden det er mørkt fra klokken 3 her oppe så får man ikke mye lys. Det funket vel sånn en halvtime, men så begynte plutselig denne sangen og spille på ipode'n min.

 

Det endte med ennå mer grining. Alle minner bare strømmet på. Og, jeg mener. Jeg liker jo de fleste på denne skolen. Jeg synes at de er flotte og fine mennesker. Men de er ikke min type mennesker. Og, jeg prøver å ikke klage. Men det er så godt å få skrive det ut. Jeg tør ikke snakke med en voksen her, jeg er redd for at jeg skal grine ennå mer. Og det er noe av det flaueste jeg vet om, det å grine foran andre jeg ikke kjenner så godt. Også er jeg redd jeg ikke skal få skikkelige svar. Det verste var at den dagen jeg kom tilbake etter høstferie nummer to, og skulle til å pakke ut, da skjønte jeg det at ting ikke var slik de skulle. Også har det bare ballet seg på.ø

Ikke tør jeg å si noe hjemme heller, mamma kommer nok bare til å be meg skjerpe meg, og hun mener som regel at jeg alltid skylder på 'andre', og at jeg skal prøve å passe inn. Men det vil jeg ikke, for jeg er meg. Jeg forandrer meg ikke for at andre mennesker skal like meg. 

Pappa har hele tiden sagt at folkehøyskole er noe tull, at jeg kom til å komme grinende hjem etter en uke, men det skjedde selvsagt ikke. Ikke kommer jeg til å dra hjem heller, men jeg får prøve å få meg en pust i bakken i ferien. Og det er ikke det at jeg ikke liker å være alene, tvert i mot. Jeg synes bare det er litt kjipt at ingen spør meg om jeg vil være med å se på film eller finne på noe, så jeg får aldri med meg noe som helst.Du bare ser de andre gå sammen ut fra matsalen og er glade, og jeg går igjen, alene. Fordi jeg er meg, og ikke som dem.

Ikke kan jeg flytte hjem, for jeg klarer ikke det å bo med mamma i lange perioder, og det klarer ikke hun heller. Hadde jeg bodd for meg selv ett annet sted, feks Oslo hadde jeg hatt det bedre. Rett og slett fordi jeg har et nettverk av gode venner der, og jeg hadde hatt en litt større plass å være på enn et bittelite rom.

Men det er deilig å kunne organisere hverdagen slik jeg vil, og kunne bestemme hva dagen skal inneholde selv. Det er det, og det synes jeg er fint.

Jeg vet ikke om jeg vil at alle skal lese dette, men dere får tolke det som dere vil, det hjelper i hvertfall meg veldig å kunne skrive ned tankene mine, og hvordan jeg egentlig har det, for det er ikke så bra akkurat nå. Det er ikke det. Men de ' årner sæi teslutt' De gjørre allti.


/ Nikon d 60 - 70-300 mm.

litt av en helg.

Hei folk. Denne uken her har vært ganske slitsom med tanke på at jeg har hatt kjøkken-tjeneste. Har det til i morgen, og da er jeg ferdig endelig! Det er ikke det å ha det som er ille, men det at man må møte opp til faste tider med bare tre timers-mellomrom to ganger om dagen en hel uke. Også er det ekkelt å plukke av mat-rester. Skal virkelig aldri jobbe innen kjøkken-bransjen. .... Ellers så har jeg gjort ferdig bibel-oppgaven min som skal stilles ut! Ble ganske stolt av det bildet og det skal legges ut i morgen tenkte jeg! Har også vært i en bibel-gruppe på onsdag, det var koselig! Men det ble litt vel mye for meg med tanke på at jeg ikke er kristen, og følte meg ganske teit som bare satt der. I tillegg klarer jeg ikke be til noe jeg ikke tror på og vil ikke ødelegge noe sånt for de andre ved å bare...sitte der liksom. Så tror jeg finner på noe annet å gjøre. Ser etter en hest i nær-området jeg kan ri, siden det er noe jeg virkelig savner! Det blir muligens et stykke å gå da, noe som er ganske ubehagelig siden vi ikke har gatelys det er så mørkt at du virkelig ikke ser en dritt her om kvelden! Men det får jeg bare tåle, er nok hundre ganger tryggere å gå ute her om kvelden enn alene i Oslo, siden det er en helt øde landevei hvor ingen bor jeg må gå. Ser ingen grunn til at en gal morder skulle traske rundt der liksom. Får eventuelt skaffe meg en hode-lykt! 

I dag har vi også hatt seminar med en mann som fortalte om da han mistet faren sin i Afrika og hvordan de fant han 29 år senere i jungelen siden flyet hans styrta. Det var skikkelig rørende, og jeg grein meg omtrent gjennom hele dokumentaren han viste. I tillegg så snakket han uten manus og hadde ingen presentasjon, men du følte at du virkelig levde deg inn i historiene hans for han var så flink til å fortelle! 

I kveld er det Tim-Burton kveld her på skolen som foto-digital arrangerer. Føler meg ganske kjørt så tror ikke jeg joiner, men får se. Frister å krype under dyna og spille sims, orker nesten ikke gjøre noe som helst i det mørket her. Gleder meg til sommeren merker jeg! Også gleder jeg meg utrolig mye til juleferien neste fredag! Blir herlig å se familie, kjæreste, og venner igjen! 

 

hits