november 2013

Kroppshysteri, fotballfrue og alt det der.

Nå raser jo denne debatten rundt fotballfrue, og bildet av kroppen hennes som hun la ut fire dager etter fødsel. Veldig mange mener at hun ikke burde lagt ut dette bildet i det hele tatt, fordi det sender ut feil signaler til unge jenter for eksempel. Men; Jeg er rimelig sikker på at om en kvinne som hadde noen flere kg på kroppen enn hun hadde lagt ut et slikt bilde, så ville hun kun fått creds for det. Vi er alle forskjellige jenter! Uansett hvordan du ser ut, så er du forbanna flott. Fotballfrue driver jo med trening på et nivå de aller fleste av oss ikke har tid til. Det er jo egentlig ikke så rart at hun ser slik ut med tanke på livsstilen hun hadde før, og under graviditeten. I tillegg veide ikke ungen så himla mye heller. Men igjen, vi er alle forskjellige. Om hun vil legge ut slike bilder, så la hun. La hun være stolt av seg selv, og la alle andre være det og. Om du føler deg forferdelig misfornøyd med deg selv etter å ha sett på dette bildet, så slutt å les bloggen hennes. Det er virkelig ikke verdt det om det får deg til å føle deg dårlig. 

Hun er et eksempel på et ideal ganske få har tid, eller krefter til å kunne oppnå. Hva jeg synes om hennes livsstil velger jeg å holde for meg selv, fordi alle har sin måte å leve på. Jeg har også valgt å holde mine meninger for meg selv, fordi igjen: alle har sine forskjellige måter å leve på.

Det er utrolig kjipt at så mange kan bli påvirket så inne i grader negativt av et bilde, eller av en blogger. Hun lever jo bare livet sitt på den måten hun selv vil, akkurat som de fleste av oss. Og vi får i tillegg kun høre om det bra i hverdagen hennes, for det negative har hun jo valgt å ikke fokusere på. Det er jo slik bloggen hennes er, en overfladisk del av et liv. Om du heller vil lese noe mer dypt og meningsfullt, så finnes det jo blogger med slikt innhold.

Nei, jenter. Vær fornøyd med sånn du ser ut, så lenge helsa di er god. Og la nå fruen få være fornøyd med sitt utseende og.

Takk gud for ulikhet. 

 

 

mine glamorøse hverdager som student

Student er jeg nok ikke enda. Jeg går jo på vgs, men jeg bort 3 timer heimefra, så jeg lever basically som en. Noe av tidsfordrivet mitt (Som jeg burde brukt på lekser) Er å lese blogger, og drømme meg bort i hvor pene, slanke og heldige mange av norges bloggere er, og hvor lett livet deres ser ut til å være. Heldigvis viser dem bare et brøkdel av det, og deres liv er sikkert 34555 ganger mer slitsomt enn mitt. 

I hvertfall; i morgen begynner tentamensperioden min, og jeg ser på den med blanda følesler. Ser frem til den da jeg har sjansen til å slå enkelte lærere sin mening ned i støvlene, man kan gå heim når man er ferdig og jeg har masse fri. Samtidig gruer jeg meg som et helvete fordi jeg må lese som bare faen til matten, passe på å å komme meg i seng til en menneskelig tid ( En av mine store svakheter) så jeg ikke forsover meg, og jeg er ikke så flink til å sitte stille så lenge av gangen heller. 

Men men, snart er jeg halveis, og selv om jeg er ganske dum i forhold til resten av gjengen på skolen må jeg nesten bare fortsette til jeg er ferdig. 

Så nå sitter jeg her med min heime-mekka kopp med kakao, og føler meg ganske død som sikkert resten av norges andreklassinger på vgs gjør Spesielt klem til realfagselevene som meg<333

 

det var en gang ei sjuk jente

I morgen er det muntlig tentamen i kjemi, og så heldig som jeg er har jeg klart å bli sjuk. Ikke bare litt snufsing og sånn, neida. Her snakker vi feber og en nese som fucker opp hele nattesøvnen min. Når jeg blir syk er alt jeg vil å dra hjem til mamma, men siden jeg er voksen og bor alene kan jeg ikke det. Derfor har jeg tilbragt mesteparten av dagen på sofaen med å spise kjeks, og drikke kakao. Men så var det den forbaskede kjemien  da...

Så midt i snørr, hosting og feberen prøver jeg da å samle meg såpass at jeg kan få lest litt. Har bare 4,5 kapittler til i morgen. <<3   

 

livet på vgs

Heihei, nå er det jammen meg lenge siden sist. Det meste jeg gjør for tiden går i skole, venner, kjæreste også prøver jeg å presse inn litt trening der det lar seg gjøre. Andreåret på vgs er ikke lett. Ikke at jeg forventa det heller, men kort sagt kan jeg oppsumere det slik; lærere som får meg til å grine, prøver som får meg til å grine, lekser som får meg til å grine. Elevene får meg faktisk ikke til å grine untatt når de bruker tre år på skolens fire toaletter og jeg holder på å dæve av tissetrengthet. 

Det å ta realfag når du gikk ut med en 3'er i p-matte er kanskje galskap, sier du. Fullt mulig sier jeg. Men det krever arbeid, tårer og frustrasjon til tusen. Spesielt for en som meg som er født med late gener og den dårligste konsentrasjonen du finner. Men jeg har mange som tror på meg, og samtidig mange som ikke gjør det. Og da får jeg bare ekstra motivasjon til å bevise at jeg kan. Spesielt for lærerene som ikke tror på meg. Spesielt de. 

Om litt over 1,5 år er jeg faktisk ferdig. Og siden jeg har mål å jobbe mot gjør det ting litt lettere. Jeg veit hva jeg vil. Mitt største ønske er å bli bioingeniør, og det er derfor jeg tar alle disse realfagene. Snittet for å komme inn er overkommelig, og er det noe jeg skal klare så er det nettopp det. 

 

 

hits