juli 2011

It's time to show the world, I got something to say.

Dette er et innlegg som er litt vanskelig å skrive, sånn egentlig. Det aller første i folkehøyskole-kategorien min.  Om snart 22 dager pakker jeg tingene mine i en koffert og flytter til Hedmark. Å flytte ut som 17 åring er en drøm jeg har hatt i flere år, sikkert siden jeg ble tenåring. Og jeg skulle aldri tro at den ville gå i oppfyllelse, egentlig. Jeg skal til et bittelite sted kalt Flisa som ligger omtrent midt i  Hedmark, hvor jeg skal studere fotografi i et år på folkehøyskole. Den heter Bjerkely. Dette skal være en dør-åpener for meg, det skal starte karrieren min. Jeg skal bli proff fotograf. Det er merkelig å si det. Men jeg skal det, og ingen skal faktisk stoppe meg. Det blir sikkert vanskelig, den veien. Den er lang og uforutsigbar. Men jeg skal gå den, helt til jeg kommer frem.



Jeg gruer meg selvfølgelig til å dra fra vennene mine hjemme. Jeg skulle ønske jeg kunne pakke dem i en koffert å ta dem med. Men de har valgt sine veier, jeg har valgt min. Slik er livet. Jeg kommer til å savne klassen min for å ha vært den beste klassen jeg foreløpig har gått i, for fine stunder jeg har hatt med dem, og kampen mot bedre lærere. Jeg kommer til å savne gjengen min på skolen, alle diskusjonene vi har hatt, alle latter-krampene ( og noen tårer) Jeg kommer til å savne mine gode, fantastiske venner, som jeg har hatt lenge. Jeg er så glad i dere, takk for at dere er dere, og dere er med meg uansett hvor jeg drar. Amen. Neida, ok det var litt for mye av det gode. 

 

 Ok, denne sangen er så sykt klisjè, men den beskriver meg selv så veldig mye atm. 

Jeg gleder meg til utfordringer. Til å møte mennesker som interesserer seg for det samme som meg, til å møte engasjerte lærere. Til å virkelig gjøre mitt beste. Det jeg brenner for. Lidenskapen min. Fotografi. Jeg gleder meg til å bygge opp en portefølje, til å dra til London, så New York og ( Marokkko ) . Til å oppleve ulike steder i Norge, til å vokse som person, til å lære å ta mer ansvar. Til å fotografere. Til å glede meg til skolehverdagen. Til å oppdage hvem jeg egentlig er, hvem jeg egentlig skal være. Jeg gleder meg til alt. 





 

 

De siste dagene.

. Har jeg blitt syk.

. Har jeg blitt frisk.

. Har jeg vært med Karoline og Alexander i skien ( vi har det veldig med å havne på riktig sted til riktig tid )

Sjukt fine vi er. <3 


. Har jeg jobbet, og gått mye. Føles ut som hundre mil. 



Jeg sitter nå og ser på lille Nathalie, niesen min. Snart er hun hele tre år, og plutselig en dag er hun voksen. Det er virkelig rart hvor fort tiden går. og hvor den blir av, det vet jeg ikke.

 

Denne sangen sier utrolig mye, ihvertfall.

 

Fine Oslo.

I går, midt oppe i alt det vonde var det en fin dag, likevel. Det var jo 1-års dagen til meg og Even, og det måtte selvsagt feires litt. Oslo er jo et eneste stort blomster-hav! Himla fint å se! Det er stukket inn blomster ved vær ennste bygning, omtrent. Koste meg, i hvertfall. Det ble mye spasering så beina mine er relativt ødelagte nå. Det var i hvertfall en herlig dag sammen med kjæresten min.

Nåå er jeg rimelig himla forkjøla, og det er gaaanske dumt. Skal prøve å blir frisk i morgen da, om jeg klarer det.

Mitt hjerte banker for mitt lille land, og det norske folk.

Nordmenn er utrolig flinke til å vise støtte. Jeg har aldri sett noe lignende, egentlig. Fantastisk engasjemtent er det vi trenger nå. I dag gikk jeg og Marte til byen, og kjøpte to grav-lys, og en hvit og rosa rose. På rådhus-trappen har det blitt lagt ned masse blomster, bamser, og tegninger og lys hvor vi også la det vi hadde kjøpt. Det føles fint å bry seg. Det føles fint å virkelig vise støtte. Det er så utrolig fint at hele Norge bryr seg. Vi singnerte også en kondolanse-protokoll inne i rådhuset. Vi skal vise all kjærlighet vi har, lyset skal seire!

Senere dro jeg, Karoline og Marte til Skien for å gå i fakkel-tog. Jeg fikk møte min herlige Miriam. Jeg har vært så sabla redd for henne, herregud. Det er ikke til å tro at hun er hjemme helt_uskadet. I hvertfall fysisk. Jeg kan ikke en gang tenke meg hva slags helvete de ungdommene har gått igjennom. Virkelig ikke. Det går ikke ann å sette seg inn i , egentlig. Jeg er så glad for at jeg ikke mistet noen som stod meg nær. Men jeg kjenner så altfor mange som har mistet noen. Jeg syntes så synd på de som ikke er blitt funnet, to stk fra Telemark, faktisk. Jeg føler virkelig med alle pårørende! Alle mine tanker går til dere. 

Etter fakkel-toget gikk vi bort til Bakke-stranda. Mange hadde med seg lys de tente og la i vannet. Veldig mange mistet jo livet i vannet, så jeg får liksom en slags følelse av at de vet det. De vet vi bryr oss. Jeg er ikke religiøs selv, men jeg tror at det hjelper for alle mennesker å tro at ofrene har det bra. Selv om det selvsagt ikke bringer dem tilbake så er det litt fint å tro det likevel. Det gir meg litt ro, all den kjærligheten Norge viser nå. Vi skal reise oss, de som døde, de har ikke dødd forgjeves. Vi skal stå for enda mer demokrati og ytringsfrihet. Man skal ha lov til å mene hva man vil i dette landet. Jeg er stolt av å være nordmann. Må alle som omkom den 22.07.2011 hvile i fred. Dere vil aldri bli glemt, noensinne. Kjærligheten seirer til slutt.

 

Ingen står alene, vi står sammen.

- Mailin.







 

Norge gråter.

Mine tanker er med alle ofre, alle pårørende og hele Norge. Hele situasjonen er uvirkelig, hadde selv venner på Utøya som heldigvis kom seg i god behold. Vet omtrent ikke hva jeg skal skrive, er så sjokkert. 











Don't ask for revenge, ask for peace.

Helt uvirkelig. No more words.


perfection.



De siste dagene har vært fyllt med kjærestebesøk, tantebarnbesøk, og barnevakt - jobbing. Jeg, Even og Marte var en tur på kino i går, vi så hp7. Var på tide, heh. Sier ikke mer enn at jeg satt og gråt halve filmen, omtrent. Jeg og Even sov omtrent fem timer i natt, for det var opp klokka sju med barna som skulle i barnehagen, også gikk vi 3 km i plaskeregn. Nå ligger pusen og sover, og det fortjener han virkelig. Blir barnevakt- jobbing de neste dagene også, men vi får vel bare gjøre det beste ut av situasjonen. Har masse fint å glede meg til fremover da, vi skal feire 1-års dagen vår i Oslo på tirsdag, også gleder jeg meg til skolestart i august, selvfølgelig.

Hei da.

Jeg har merket at jeg blogger mindre og mindre atm. Sikkert fordi det er ferie. Gjør liksom ikke så grusomt mye spennende for tiden. Var så koselig å se vennene mine igjen da, på lørdag. Pluss og vandre rundt i butikken med tryllestav og mennesker som bare..........o.o. Og å se igjen kjæresten da, selvsagt. 

Har tanteungen min på besøk her til fredag, så man kan tro det er liv her. Og mye trass-moments da, såklart. I morgen kommer Even, gleder meg masse, så håper været blir litt sånn...finere så vi kan være ute. 

brb, Hogwarts.

Nå skal jeg på besøk noen timer. Håper Griffing vinner rumpeldunk-pokalen som i fjor! 



With nothing, but your T-shirt on

Noe av det verste jeg vet er å savne kjæresten min, og akkurat nå savner jeg han skikkelig. Skikkelig sånn at jeg vil legge meg ned å grine, men det gidder jeg ikke. Fordi da må jeg vikle teppet rundt meg enda en gang, og det orker jeg ikke. I morgen er det jo bare en uke til han kommer hit, men det føles ut som en liten evighet. Jeg trodde ikke trist musikk ville hjelpe, men det gjorde det så nå føler jeg meg litt bedre. Eller så var det weheartit som hjalp. Savn er vel en bra ting også, det får en til å sette mer pris på folk du ikke ser så ofte. 





 

The stories we love best, do live in us forever

‎"No story lives unless someone wants to listen.
The stories we love best do live in us forever.
So wether you come back by page or by the big screen,
Hogwarts will always be there to welcome you home."
- J.K. Rowling

 

 

Jeg tror aldri at Harry Potter slutter. Galtvort vil alltid være her. J.K Rowling er den mest inspirerende personen som finnes, og jeg må si takk for alt hun har gjort. Uten henne hadde jeg aldri møtt vennene mine, jeg hadde aldri vært sånn jeg var i dag, jeg hadde aldri opplevd det jeg har opplevd. 

Takk for å ha gjort meg til meg. Takk for alle minnene. Takk for vennene mine. Takk for å ha lært meg å aldri_aldri gi opp drømmene mine.

Så lenge man jobber hardt nok, vil de gå i oppfyllelse.

 

 

 

Joda, altså.

Hei, folk. I de to siste dagene har jeg og Marte for det meste sett på supernatural så hekta som vi er. Nå som vi er ferdig med sesong to, så har vi ikke noe liv mer. Setter pris på forslag til aktiviteter. I dag så dro mange av vennene mine + kjære på sommerleir, så heldige som de er. Jeg unner dem det selvfølgelig, de er herlige mennesker som fortjener å ha det fint sammen. Men, seff ønsker jeg at jeg kom med i år, men har funnet ut at det faktisk ikke nytter_ å furte så jeg får bare stay positive her. Jeg er barnevakt de neste tre dagene så jeg har ihvertfall noe å gjøre. 

Tatt av meg.





 

We'll never fade away.

Hei, mennesker. Long time no see, hah?  De siste dagene har jeg tilbragt hos kjæresten min i Ski og de har vært flotte! Fikk også møte min fine Julie igjen, og gitt henne bursdagsgaven sin. Også fikk jeg nydelige øredobber og et slags Griffing -symbol av henne. Hun er best. Vi spiste masse is, vandret rundt på ski-storsenter, også spiste jeg, Even og Julie på peppes. Kjempe koselig  c:  Kom hjem i går og da var endelig_ Marte hjemme så det ble liksom masse klemming og hyling. Så sjukt glad for å ha henne tilbake igjen, besteninnna mi. I dag har vi sett supernatural hele dagen, og spist jordbær og is. Livet er slik det burde være igjen. Også har jeg mistet laderen til kameraet mitt så får ikke tatt noen bilder før jeg finner den igjen : @ Jeg som alltid vet hvor jeg legger det utstyret...argh. I morgen blir det å gjøre det samme igjen, supernatural er for spennende, herregud liksom.

- Mailin.

Ja, altså

Jeg har skikkelig liten blogglyst atm. Det skjer ikke noe spennende, og jeg har kun sittet barnevakt de siste dagene. Gleder meg til mandag da, siden jeg skal til min kjære og være der i rundt fem dager. Det blir kos. Men så har det seg slik at Nelly har en sånn konkuranse om kjoledesign så det hadde vært superkult om dere stemte på min. Har prøvd å få den litt sånn vintage-inspirert. 

hits