juli 2011

It's time to show the world, I got something to say.

Dette er et innlegg som er litt vanskelig skrive, snn egentlig. Det aller frste i folkehyskole-kategorien min. Om snart 22 dager pakker jeg tingene mine i en koffert og flytter til Hedmark. flytte ut som 17 ring er en drm jeg har hatt i flere r, sikkert siden jeg ble tenring. Og jeg skulle aldri tro at den ville g i oppfyllelse, egentlig. Jeg skal til et bittelite sted kalt Flisa som ligger omtrent midt i Hedmark, hvor jeg skal studere fotografi i et r p folkehyskole. Den heter Bjerkely. Dette skal vre en dr-pener for meg, det skal starte karrieren min. Jeg skal bli proff fotograf. Det er merkelig si det. Men jeg skal det, og ingen skal faktisk stoppe meg. Det blir sikkert vanskelig, den veien. Den er lang og uforutsigbar. Men jeg skal g den, helt til jeg kommer frem.



Jeg gruer meg selvflgelig til dra fra vennene mine hjemme. Jeg skulle nske jeg kunne pakke dem i en koffert ta dem med. Men de har valgt sine veier, jeg har valgt min. Slik er livet. Jeg kommer til savne klassen min for ha vrt den beste klassen jeg forelpig har gtt i, for fine stunder jeg har hatt med dem, og kampen mot bedre lrere. Jeg kommer til savne gjengen min p skolen, alle diskusjonene vi har hatt, alle latter-krampene ( og noen trer) Jeg kommer til savne mine gode, fantastiske venner, som jeg har hatt lenge. Jeg er s glad i dere, takk for at dere er dere, og dere er med meg uansett hvor jeg drar. Amen. Neida, ok det var litt for mye av det gode.

Ok, denne sangen er s sykt klisj, men den beskriver meg selv s veldig mye atm.

Jeg gleder meg til utfordringer. Til mte mennesker som interesserer seg for det samme som meg, til mte engasjerte lrere. Til virkelig gjre mitt beste. Det jeg brenner for. Lidenskapen min. Fotografi. Jeg gleder meg til bygge opp en porteflje, til dra til London, s New York og ( Marokkko ) . Til oppleve ulike steder i Norge, til vokse som person, til lre ta mer ansvar. Til fotografere. Til glede meg til skolehverdagen. Til oppdage hvem jeg egentlig er, hvem jeg egentlig skal vre. Jeg gleder meg til alt.





De siste dagene.

. Har jeg blitt syk.

. Har jeg blitt frisk.

. Har jeg vrt med Karoline og Alexander i skien ( vi har det veldig med havne p riktig sted til riktig tid )

Sjukt fine vi er. <3


. Har jeg jobbet, og gtt mye. Fles ut som hundre mil.



Jeg sitter n og ser p lille Nathalie, niesen min. Snart er hun hele tre r, og plutselig en dag er hun voksen. Det er virkelig rart hvor fort tiden gr. og hvor den blir av, det vet jeg ikke.

Denne sangen sier utrolig mye, ihvertfall.

Fine Oslo.

I gr, midt oppe i alt det vonde var det en fin dag, likevel. Det var jo 1-rs dagen til meg og Even, og det mtte selvsagt feires litt. Oslo er jo et eneste stort blomster-hav! Himla fint se! Det er stukket inn blomster ved vr ennste bygning, omtrent. Koste meg, i hvertfall. Det ble mye spasering s beina mine er relativt delagte n. Det var i hvertfall en herlig dag sammen med kjresten min.

N er jeg rimelig himla forkjla, og det er gaaanske dumt. Skal prve blir frisk i morgen da, om jeg klarer det.

Mitt hjerte banker for mitt lille land, og det norske folk.

Nordmenn er utrolig flinke til vise sttte. Jeg har aldri sett noe lignende, egentlig. Fantastisk engasjemtent er det vi trenger n. I dag gikk jeg og Marte til byen, og kjpte to grav-lys, og en hvit og rosa rose. P rdhus-trappen har det blitt lagt ned masse blomster, bamser, og tegninger og lys hvor vi ogs la det vi hadde kjpt. Det fles fint bry seg. Det fles fint virkelig vise sttte. Det er s utrolig fint at hele Norge bryr seg. Vi singnerte ogs en kondolanse-protokoll inne i rdhuset. Vi skal vise all kjrlighet vi har, lyset skal seire!

Senere dro jeg, Karolineog Marte til Skien for g i fakkel-tog. Jeg fikk mte min herlige Miriam. Jeg har vrt s sabla redd for henne, herregud. Det er ikke til tro at hun er hjemme helt_uskadet. I hvertfall fysisk. Jeg kan ikke en gang tenke meg hva slags helvete de ungdommene har gtt igjennom. Virkelig ikke. Det gr ikke ann sette seg inn i , egentlig. Jeg er s glad for at jeg ikke mistet noen som stod meg nr. Men jeg kjenner s altfor mange som har mistet noen. Jeg syntes s synd p de som ikke er blitt funnet, to stk fra Telemark, faktisk. Jeg fler virkelig med alle prrende! Alle mine tanker gr til dere.

Etter fakkel-toget gikk vi bort til Bakke-stranda. Mange hadde med seg lys de tente og la i vannet. Veldig mange mistet jo livet i vannet, s jeg fr liksom en slags flelse av at de vet det. De vet vi bryr oss. Jeg er ikke religis selv, men jeg tror at det hjelper for alle mennesker tro at ofrene har det bra. Selv om det selvsagt ikke bringer dem tilbake s er det litt fint tro det likevel. Det gir meg litt ro, all den kjrligheten Norge viser n. Vi skal reise oss, de som dde, de har ikke ddd forgjeves. Vi skal st for enda mer demokrati og ytringsfrihet. Man skal ha lov til mene hva man vil i dette landet. Jeg er stolt av vre nordmann. M alle som omkom den 22.07.2011 hvile i fred. Dere vil aldri bli glemt, noensinne. Kjrligheten seirer til slutt.

Ingen str alene, vi str sammen.

- Mailin.







Norge grter.

Mine tanker er med alle ofre, alle prrende og hele Norge. Hele situasjonen er uvirkelig, hadde selv venner p Utya som heldigvis kom seg i god behold. Vet omtrent ikke hva jeg skal skrive, er s sjokkert.











Don't ask for revenge, ask for peace.

Helt uvirkelig. No more words.


perfection.



De siste dagene har vrt fyllt med kjrestebesk, tantebarnbesk, og barnevakt - jobbing. Jeg, Even og Marte var en tur p kino i gr, vi s hp7. Var p tide, heh. Sier ikke mer enn at jeg satt og grt halve filmen, omtrent. Jeg og Even sov omtrent fem timer i natt, for det var opp klokka sju med barna som skulle i barnehagen, ogs gikk vi 3 km i plaskeregn. N ligger pusen og sover, og det fortjener han virkelig. Blir barnevakt- jobbing de neste dagene ogs, men vi fr vel bare gjre det beste ut av situasjonen. Har masse fint glede meg til fremover da, vi skal feire 1-rs dagen vr i Oslo p tirsdag, ogs gleder jeg meg til skolestart i august, selvflgelig.

Hei da.

Jeg har merket at jeg blogger mindre og mindre atm. Sikkert fordi det er ferie. Gjr liksom ikke s grusomt mye spennende for tiden. Var s koselig se vennene mine igjen da, p lrdag. Pluss og vandre rundt i butikken med tryllestav og mennesker som bare..........o.o. Og se igjen kjresten da, selvsagt.

Har tanteungen min p besk her til fredag, s man kan tro det er liv her. Og mye trass-moments da, sklart. I morgen kommer Even, gleder meg masse, s hper vret blir litt snn...finere s vi kan vre ute.

brb, Hogwarts.

N skal jeg p besk noen timer. Hper Griffing vinner rumpeldunk-pokalen som i fjor!



With nothing, but your T-shirt on

Noe av det verste jeg vet er savne kjresten min, og akkurat n savner jeg han skikkelig. Skikkelig snn at jeg vil legge meg ned grine, men det gidder jeg ikke. Fordi da m jeg vikle teppet rundt meg enda en gang, og det orker jeg ikke. I morgen er det jo bare en uke til han kommer hit, men det fles ut som en liten evighet. Jeg trodde ikke trist musikk ville hjelpe, men det gjorde det s n fler jeg meg litt bedre. Eller s var det weheartit som hjalp. Savn er vel en bra ting ogs, det fr en til sette mer pris p folk du ikke ser s ofte.





The stories we love best, do live in us forever

‎"No story lives unless someone wants to listen.
The stories we love best do live in us forever.
So wether you come back by page or by the big screen,
Hogwarts will always be there to welcome you home."
- J.K. Rowling

Jeg tror aldri at Harry Potter slutter. Galtvort vil alltid vre her. J.K Rowling er den mest inspirerende personen som finnes, og jeg m si takk for alt hun har gjort. Uten henne hadde jeg aldri mtt vennene mine, jeg hadde aldri vrt snn jeg var i dag, jeg hadde aldri opplevd det jeg har opplevd.

Takk for ha gjort meg til meg. Takk for alle minnene. Takk for vennene mine. Takk for ha lrt meg aldri_aldri gi opp drmmene mine.

S lenge man jobber hardt nok, vil de g i oppfyllelse.

Joda, alts.

Hei, folk. I de to siste dagene har jeg og Marte for det meste sett p supernatural s hekta som vi er. N som vi er ferdig med sesong to, s har vi ikke noe liv mer. Setter pris p forslag til aktiviteter. I dag s dro mange av vennene mine + kjre p sommerleir, s heldige som de er. Jeg unner dem det selvflgelig, de er herlige mennesker som fortjener ha det fint sammen. Men, seff nsker jeg at jeg kom med i r, men har funnet ut at det faktisk ikke nytter_ furte s jeg fr bare stay positive her. Jeg er barnevakt de neste tre dagene s jeg har ihvertfall noe gjre.

Tatt av meg.





We'll never fade away.

Hei, mennesker. Long time no see, hah? De siste dagene har jeg tilbragt hos kjresten min i Ski og de har vrt flotte! Fikk ogs mte min fine Julie igjen, og gitt henne bursdagsgaven sin. Ogs fikk jeg nydelige redobber og et slags Griffing -symbol av henne. Hun er best. Vi spiste masse is, vandret rundt p ski-storsenter, ogs spiste jeg, Even og Julie p peppes. Kjempe koselig c: Kom hjem i gr og da var endelig_ Marte hjemme s det ble liksom masse klemming og hyling. S sjukt glad for ha henne tilbake igjen, besteninnna mi. I dag har vi sett supernatural hele dagen, og spist jordbr og is. Livet er slik det burde vre igjen. Ogs har jeg mistet laderen til kameraet mitt s fr ikke tatt noen bilder fr jeg finner den igjen : @ Jeg som alltid vet hvor jeg legger det utstyret...argh. I morgen blir det gjre det samme igjen, supernatural er for spennende, herregud liksom.

- Mailin.

Ja, alts

Jeg har skikkelig liten blogglyst atm. Det skjer ikke noe spennende, og jeg har kun sittet barnevakt de siste dagene. Gleder meg til mandag da, siden jeg skal til min kjre og vre der i rundt fem dager. Det blir kos. Men s har det seg slik at Nelly har en snn konkuranse om kjoledesign s det hadde vrt superkult om dere stemte p min. Har prvd f den litt snn vintage-inspirert.

hits