mai 2012

Stuck in her daydream, been there since 18.

Noen ganger m man bare hoppe i det, egentlig. Har du en drm? Make it come true. Ikke sitt der og vent p at den skal gjre det av seg selv. Det kommer virkelig ikke til skje. Jeg har mange drmmer. Mange. Noen av dem er helt sikkert utenfor min rekkevidde. Men mange av dem er ogs realistiske. Det er viktig for meg kunne bevise for meg selv at jeg faktisk klarte det. At jeg ikke gav opp. At jeg kjempet for det jeg ville ha, og fikk det. Se p deg selv; du bor i verdens beste land bo i. Du har mest sannsynlig mye mer enn mange andre mennesker i denne verden. Folk m innse det, jeg m innse det. Flesteparten av oss er fucking heldige. Vi har alle verdens muligheter, omtrent alle drer er pne for oss. Du har ett liv p denne jorda. tt. Bruk det.

Spass skylder vi dem.

Siden jeg var liten har jeg blitt mtt med mye motstand. Nesten ingen har trodd p meg, og mine ambisjoner. Det gjelder ikke alle, og absolutt ikke alt, men mye. Jeg har ftt hre fra lrere om at jeg aldri kan klare fullfre skolen fordi jeg, i flge dem aldri kan lre matte. At jeg bare kan gi opp, slutte prve.

Siden jeg har vrt 14-15 r gammel s har jeg hatt en drm om flytte til Oslo, og f g p videregende der. Endelig skjer det, mest sannsynlig, men det har ogs en bakside. Det frste faren min sa var hvor jvla idiotisk det er, og hvor mye jeg kommer til angre. Han ba meg ogs droppe hele utdannelsen min, for det g media ( Som var det eneste jeg kom inn p i mitt fylke ) , det var like ille.

Uansett hva du gjr, s vil du alltid mte motstand her i livet har jeg lrt. Det vil alltid vre noen som ikke unner deg det, som er misunnelige, som synes du er en idiotisk ape, osv.

Men snn egentlig. S kan man drite i dem.

Det er virkelig, virkelig ikke vits legge seg ned d fordi noen sier du ikke klarer. Tror du selv at du ikke klarer? Yes, you're right. Men tror du p deg selv? Da kan du faen meg gjre akkurat det du nsker.

Det er s himla viktig prve nye ting, flytte en helt ny plass, mte nye mennesker, og lytte til seg selv.

Kanskje gr det ikke bra, kanskje failer du totalt. Men da kan du i hvertall si at du prvde. At du gjorde ditt beste.

Det er til syvende og sist det som teller. Deg.

Change "I can't "

Into "I can "

And pretty soon you will say

" I did. "

Og til dere som mener motsatt: Ta dere en bolle'a.

frustrasjon

jeg

kan

ikke

vre

hva

jeg

ikke

er

hatt verdens fineste helg, kom heim til verdens verste heim. takk gud for at jeg bare bor her til over sommeren

For siste gang.

Dette har vrt en overveldende dag, rett og slett. Det heile starta med flagg-heising klokka ni, og " ja vi elsker " ( tre stykker sang, I think ) Og etter det var det frokost. Siden jeg hadde bursdag fikk jeg muffins, men jeg hadde allerede spist s mye mat at jeg ikke orka halva en gang. Etter det var det morgensamling, og to timer senere kom mamma og pappa! Vi stappa alt rotet mitt inn i bilen ( jvlig mye du har med deg nr du flytter ) Ogs var det snn opplegg i gymsalen hvor det var masse taler, sang, og grining. Lreren min holdt en ekstrem fin tale synes jeg. Etter at alle elevene hadde sunget 2 sanger ( vi hrtes virkelig ikke bra ut ) s mtte jeg g si hadet til folk. Alle gikk rundt og grein, men jeg klarer bare ikke snn. Det har rett og slett med at jeg har en forsvarsbarriere snn deep inside, og den er like umulig bryte ned om det ikke skjer noe ekstremt i mitt liv. ( lol, dramatisk. ) Det var vrst si hadet til lreren min, herreguuud. Hun har betydd s ekstremt masse for meg, alltid har hun sttta meg uansett hva ider jeg hadde, og hun tok seg ofte tid til oss elever for sjekke om vi hadde det bra. Du er fantastisk, Anne-Marit, og jeg skal aldri, aldri glemme deg, noensinne. Jeg kommer aldri til glemme gjengen heller, ofte har jeg bare hatt lyst til skrike til dem om hvor hplse jeg synes de har vrt, men de er virkelig flotte, og de har alltid vrt der for meg nr jeg trengte dem. Jeg har tross alt bodd opp dem i ni mnd, s jeg fler en slags greie for dem. Og det vil jeg nok gjre for alltid. Takk for et jvlig bra r. Det hadde ikke vrt det samme uten dere. Takk.

Veien heim var lang, men med mine foreldre blir det aldri stille. Vi diskuterte lst og fast, og mamma hadde til og med kjpt en cider til meg som hun hadde tatt med. ( Trodde serr at hun ikke kom til gjre det. ) Vel heime var det flytte alt jeg eier og har inn p gjesterommet, fr jeg stakk til Marte. Hun hadde kjpt et par heilt nydelige redobber til meg, og laget gel, og cupcakes med snn digg frosting. ( Ble jvlig kvalm til slutt, men fuck it. ) Vi s p house, og snakket. Fantastisk vre heime, herregud. Det er skikkelig sommer-aktig her, og jeg fler at jeg fr senka skulderene mine. S n skal jeg nyte en tre mneder lang sommerferie ( mamma skal nok sette meg i arbeid, se ) bare ta livet med ro.

Takk for s mange minner. I'll be seeing you.

spread.

rlighet.



I august flyttet jeg til Hedmark p folkehyskole. Grunnen til det var at jeg var ordentlig, ordentlig skolelei, jeg hadde ftt beskjed om at mattevanskene mine mtte jeg bare takle p egenhnd, eller nye meg med en toer. Selvflgelig fant jeg meg ikke i slikt tull fra en skole som skryter langt oppi helvete at de er gode p tilpasset opplring, for er det noe de ikke er, s er det nettopp det. Kunne sikkert skrevet 1000 sider om hvor mye feil den har gjort, men jeg nyer meg med dette.

ret p Bjerkely ble ikke som jeg trodde, men det ble bra p en heilt annen mte enn jeg hadde tenkt meg. Jeg har lrt veldig, veldig mye om meg selv, og jeg har lrt meg ta konsekvenser av ting, av flge plikter, og bli mer tolerant. Jeg klikker ikke mer av ingenting, liksom. Selvflgelig oppfrer jeg meg ikke som et voksent menneske, det er noe av det kjedeligste jeg veit, men jeg handler om ett, noe som er to forskjellige ting.

Jeg har lrt at mamma er egentlig ganske god ha, og jeg gledet meg alltid til komme heim til henne vr ferie. Pappa g, selvsagt. Det er ikke bare, bare vre voksen, nei. Jeg har ftt en slags styrke inne i meg p en mte, n vet jeg virkelig hva jeg vil i livet, at det kreves mye jobb for n mlene mine, mye planlegging, og mange avgjrelser.

Det har vrt perioder her hvor jeg virkelig har hatt lyst til bare stikke avgrde, for noen ganger har folk her bare gtt til hodet p meg, jeg har gtt til hodet p meg selv, og stedet har gtt til hodet p meg. Enkelte netter grein jeg meg i svn, jeg har hatet alle her s inderlig i blant, hatet meg selv, og hatet stedet. Egentlig var mesteparten bare dritt frem til januar, for da gjorde jeg en forandring jeg virkelig trengte.

Jeg har ogs hatt lrere som har hatt troen p meg, og som har gitt meg god sttte i alt jeg har gjort, og det m vre snn...frste gang noen har sagt til meg at jeg aldri m gi opp ting, men fortsette prve. Takk for det!

Etter ha sittet omtrent heile dagen og spilt p en datamaskin ganske lenge flte jeg meg ikke bra, eller s bra ut, synes jeg selv. S jeg begynte trene. Jeg hadde trent litt i hst, men det var mest jogging med folk som bare lp i fra meg lett som bare det, eller p egenhnd hvor jeg kun klarte lpe i to, sm minutter for s kollapse heilt. Jeg begynte med styrketrening, og jeg trente mye + at jeg la om kostholdet ved spise litt mindre. Vi fr jo ikke velge maten selv, og noen ganger er den ikke s veldig, veldig sunn. I psken merket jeg at noe hadde skjedd. Da jeg skulle trene kondisjon siden jeg var heime, s kunne jeg plutselig lpe uten bli sliten. Og jeg kunne lpe lenge! Og jeg lover at det virkelig var fantastisk, for jeg har aldri kunnet det fr. Ikke siden jeg var ei lita jente, i hvertfall. P den mten holder jeg dumme tanker vekk, det trene har blitt en skikkelig god terapi for meg. Jeg har satt meg mange ml, og noen av de har jeg klart n, som gir mestringsflelse. Det er utrolig deilig ikke vre trist lei konstant, og endelig fle at man oppnr noe.

Jeg knyttet meg aldri til noen her, og slik som ting har blitt her p skolen var det i grunn heilt greit. Jeg klarer kun mennesker som er som meg, eller forstr seg p meg, eller s m jeg ha vokst opp med deg. Du m rett og slett vre litt skrudd. Misforst meg ikke, de fleste her er veldig hyggelige, og flotte, og de lytter alltid, og er der for deg nr du trenger det.

Nr alle str og griner fordi de m forlate hverandre p lrdag, s kommer jeg til smile for ftt sjansen til bli trygg p meg selv, for ha ftt en sjanse, for lrt meg gi enda mer faen i hva andre tenker om meg, at jeg ikke er s dum som jeg trodde, og fordi jeg har lrt meg at det gi opp ikke funker.

Du m jobbe rva av deg, og fyfaen. I will.

colors




Count me in.

I det siste har jeg ikke gjort noe...srlig spennende. Jeg har trent, hatt hovedbygg-vask, og kost meg i det fine vret. N nrmer skoleslutt/bursdag seg skikkelig raskt, og det er bare seks dager til! P fredag hadde jeg min siste foto-fordypning, og det var egentlig skikkelig trist. Det har liksom vrt de timene jeg har likt best for vi har aldri hatt oppgaver der, og jeg slapp fotografere mennesker noe jeg missliker sterkt om det ikke er noen jeg kjenner godt. Blir helt panikk-slagen, faktisk. Hah.

I helgen kom Marte p besk til meg, endelig. Det var skikkelig bra at hun rakk komme hit fr skolen sluttet, og vi har kost oss masse. P fredagen var det skolebryllup, og da fikk alle utdelt en rolle de skulle ha under bryllupet. Jeg var brudens kollega, en med klaustrofobi til tusen, og jeg lagde endel nummer ut av det. Vi var ogs i kirken for lre om bryllupsfoto, og de som skulle gifte seg ble viet der p liksom. Det var i hvertfall en bra kveld!

Uka som kommer vil g til mye nedvasking, jeg begynte pakke svidt i dag siden alt skal vre nedpakket til torsdag, og det nedpakke er det vrste jeg vet, serist. Gleder meg i hvertfall veldig mye til bli 18, og komme hjem!




new hair

Da har jeg klippet meg lugg! Ikke hundre prosent perfekt, men jeg er fornyd! Lengden er akkurat den samme, btw. Er sjukt fint vr i dag, bare 11 dager til jeg skal hjem og har bursdag. Hurraah.

hits