Folkehøyskole.

For siste gang.

Dette har vært en overveldende dag, rett og slett. Det heile starta med flagg-heising klokka ni, og " ja vi elsker "  ( tre stykker sang, I think )  Og etter det var det frokost. Siden jeg hadde bursdag fikk jeg muffins, men jeg hadde allerede spist så mye mat at jeg ikke orka halva en gang. Etter det var det morgensamling, og to timer senere kom mamma og pappa! Vi stappa alt rotet mitt inn i bilen ( jævlig mye du har med deg når du flytter ) Også var det sånn opplegg i gymsalen hvor det var masse taler, sang, og grining. Læreren min holdt en ekstrem fin tale synes jeg.  Etter at alle elevene hadde sunget 2 sanger ( vi hørtes virkelig ikke bra ut ) så måtte jeg gå å si hadet til folk. Alle gikk rundt og grein, men  jeg klarer bare ikke sånn. Det har rett og slett med at jeg har en forsvarsbarriere sånn deep inside, og den er like umulig å bryte ned om det ikke skjer noe ekstremt i mitt liv. ( lol, dramatisk. )  Det var værst å si hadet til læreren min, herreguuud. Hun har betydd så ekstremt masse for meg, alltid har hun støtta meg uansett hva idèer jeg hadde, og hun tok seg ofte tid til oss elever for å sjekke om vi hadde det bra. Du er fantastisk, Anne-Marit, og jeg skal aldri, aldri glemme deg, noensinne. Jeg kommer aldri til å glemme gjengen heller, ofte har jeg bare hatt lyst til å skrike til dem om hvor håpløse jeg synes de har vært, men de er virkelig flotte, og de har alltid vært der for meg når jeg trengte dem. Jeg har tross alt bodd oppå dem i ni mnd, så jeg føler en slags greie for dem. Og det vil jeg nok gjøre for alltid. Takk for et jævlig bra år. Det hadde ikke vært det samme uten dere. Takk. 

Veien heim var lang, men med mine foreldre blir det aldri stille. Vi diskuterte løst og fast, og mamma hadde til og med kjøpt en cider til meg som hun hadde tatt med. ( Trodde serr at hun ikke kom til å gjøre det. ) Vel heime var det å flytte alt jeg eier og har inn på gjesterommet, før jeg stakk til Marte. Hun hadde kjøpt et par heilt nydelige øredobber til meg, og laget gelè, og cupcakes med sånn digg frosting. ( Ble jævlig kvalm til slutt, men fuck it. ) Vi så på house, og snakket. Fantastisk å være heime, herregud. Det er skikkelig sommer-aktig her, og jeg føler at jeg får senka skulderene mine. Så nå skal jeg nyte en tre måneder lang sommerferie ( mamma skal nok sette meg i arbeid, se ) å bare ta livet med ro.

Takk for så mange minner. I'll be seeing you. 

 

 

Ærlighet.



I august flyttet jeg til Hedmark på folkehøyskole. Grunnen til det var at jeg var ordentlig, ordentlig skolelei, jeg hadde fått beskjed om at mattevanskene mine måtte jeg bare takle på egenhånd, eller nøye meg med en toer. Selvfølgelig fant jeg meg ikke i slikt tull fra en skole som skryter langt oppi helvete at de er gode på tilpasset opplæring, for er det noe de ikke er, så er det nettopp det. Kunne sikkert skrevet 1000 sider om hvor mye feil den har gjort, men jeg nøyer meg med dette. 

Året på Bjerkely ble ikke som jeg trodde, men det ble bra på en heilt annen måte enn jeg hadde tenkt meg. Jeg har lært veldig, veldig mye om meg selv, og jeg har lært meg å ta konsekvenser av ting, av å følge plikter, og å bli mer tolerant. Jeg klikker ikke mer av ingenting, liksom. Selvfølgelig oppfører jeg meg ikke som et voksent menneske, det er noe av det kjedeligste jeg veit, men jeg handler om ett, noe som er to forskjellige ting.

Jeg har lært at mamma er egentlig ganske god å ha, og jeg gledet meg alltid til å komme heim til henne vær ferie. Pappa òg, selvsagt. Det er ikke bare, bare å være voksen, nei. Jeg har fått en slags styrke inne i meg på en måte, nå vet jeg virkelig hva jeg vil i livet, at det kreves mye jobb for å nå målene mine, mye planlegging, og mange avgjørelser. 

Det har vært perioder her hvor jeg virkelig har hatt lyst til å bare stikke avgårde, for noen ganger har folk her bare gått til hodet på meg, jeg har gått til hodet på meg selv, og stedet har gått til hodet på meg. Enkelte netter grein jeg meg i søvn, jeg har hatet alle her så inderlig i blant, hatet meg selv, og hatet stedet. Egentlig var mesteparten bare dritt frem til januar, for da gjorde jeg en forandring jeg virkelig trengte. 

Jeg har også hatt lærere som har hatt troen på meg, og som har gitt meg god støtte i alt jeg har gjort, og det må være sånn...første gang noen har sagt til meg at jeg aldri må gi opp ting, men fortsette å prøve. Takk for det! 

Etter å ha sittet omtrent heile dagen og spilt på en datamaskin ganske lenge følte jeg meg ikke bra, eller så bra ut, synes jeg selv. Så jeg begynte å trene. Jeg hadde trent litt i høst, men det var mest jogging med folk som bare løp i fra meg lett som bare det, eller på egenhånd hvor jeg kun klarte å løpe i to, små minutter for å så kollapse heilt. Jeg begynte med styrketrening, og jeg trente mye + at jeg la om kostholdet ved å spise litt mindre. Vi får jo ikke velge maten selv, og noen ganger er den ikke så veldig, veldig sunn. I påsken merket jeg at noe hadde skjedd. Da jeg skulle trene kondisjon siden jeg var heime, så kunne jeg plutselig løpe uten å bli sliten. Og jeg kunne løpe lenge! Og jeg lover at det virkelig var fantastisk, for jeg har aldri kunnet det før. Ikke siden jeg var ei lita jente, i hvertfall. På den måten holder jeg dumme tanker vekk, det å trene har blitt en skikkelig god terapi for meg. Jeg har satt meg mange mål, og noen av de har jeg klart å nå, som gir mestringsfølelse. Det er utrolig deilig å ikke være trist å lei konstant, og å endelig føle at man oppnår noe. 

Jeg knyttet meg aldri til noen her, og slik som ting har blitt her på skolen var det i grunn heilt greit. Jeg klarer kun mennesker som er som meg, eller forstår seg på meg, eller så må jeg ha vokst opp med deg. Du må rett og slett være litt skrudd. Misforstå meg ikke, de fleste her er veldig hyggelige, og flotte, og de lytter alltid, og er der for deg når du trenger det.

Når alle står og griner fordi de må forlate hverandre på lørdag, så kommer jeg til å smile for å fått sjansen til å bli trygg på meg selv, for å ha fått en sjanse, for å lært meg å gi enda mer faen i hva andre tenker om meg, at jeg ikke er så dum som jeg trodde, og fordi jeg har lært meg at det å gi opp ikke funker. 

Du må jobbe ræva av deg, og fyfaen. I will. 

 

end of april

Lenge siden sist, gitt. Siden da har jeg i hvertfall ikke gjort noe spesielt interessant. Naturfoto var i Sverige, da. Vi dro til et sted langt, langt inne i skogen hvor det var plassert mange hundre biler fra 50-60 tallet. Det var riktig artig, faktisk. Været var dårlig, men ellers var det gøy. Spesielt da det faktisk kom en svensk skoleklasse som dreiv å tok bilder av oss fra bussen sin. Etterpå stoppet vi i Charlottenberg, og kjøpte godteri. Faktisk første gang i hele mitt liv jeg kjøpte noe i Sverige. De andre gangene jeg har vært der har jeg kun vært i skogen.

Skiltet på døren til det ene huset var særdeles festlig å lese, da.

 

Svensker, y know.


Om litt under tre uker er jeg faktisk ferdig på skolen. Jeg har litt blanda følelser rundt det. Det skal bli godt å bli ferdig, komme heim, og bare move on, liksom. Samtidig så har jeg blitt litt glad i noen av folka her, og det at jeg aldri skal spise, tulle med dem, og se dem hver dag er jo litt trist. Har blitt så vant til det livet her oppe, liksom. Men siden jeg blir 18 på den dagen jeg er ferdig ser jeg også sjukt  frem til det. Endelig er jeg fri, og for meg betyr det mye. I morgen reiser jeg til Kristiansund for å delta på Nordic light, norges største fotofestival. Der skal jeg vrimle i stjernefotografer, og utforske en helt ny by. Samtidig gleder jeg meg svært lite til 8 timer i buss, da noen garantert kommer til å dra  " en bussjåfør " endel ganger. Takk gud for at musikk finnes. 

 

 

 

travle dager.

Hei! har hatt noen travle dager, men i morgen er siste på en stund håper jeg! Morten Krogvold har nemlig vært her siden i går, og vi har hatt skole fra 10-18.30 i dag! Skikkelig lenge, men gud og den mannen er en interessant fyr! Han gav oss to oppgaver da, den ene var å ta bilde av en person vi ikke kjente, og jeg holdt på å dø på meg da jeg banket på døren klokken ni på kvelden til en helt tilfeldig person, vi måtte jo selvfølgelig jobbe om kvelden. Heldigvis var hun jeg fotograferte veldig hyggelig, men ble ikke fornøyd med bildene da. Var altfor stresset, og så det hadde nok litt med det å gjøre. Vi åpnet også utstillingen vår i går, det var artig. Var skikkelig stolt da jeg så mitt eget bilde henge på veggen i et ekte galleri, men ser jo at det er rom for forbedringer, liksom. I morgen skal vi levere oppgavene våre, og Krogvold skal kommentere dem foran alle fotoelevene. Kan bare si at jeg gruer meg, for jeg regner med at han ikke liker det, i hvertfall ikke det ene. Men, vet jeg har jobbet hardt og han sa at han satte pris på det,så vi får håpe på det beste!


Dette er altså frioppgaven min, og jeg kaller den "  free feets  " Skikkelig merkelig, sært , rart bilde, men jeg er kunst-fotograf jeg er , og jeg skal aldri bli en kjedelig konfirmasjons-fotograf. Ikke at  det er noe galt med de, noen av de er dritflinke, men jeg bare liker sånne ting som veldig få andre kan tenke seg å ha på veggen. Blæ.

back.

Da var jeg tilbake på skolen! Stod opp 11 i dag, så kan ikke klage for fikk sove lenge. Bussturen var gørr kjedelig, eller vi sier turene siden det var tre forskjellige busser. Tok meg 6 timer å komme til skolen, var masse trafikk og dårlig vær. Var egentlig ganske greit å komme tilbake, har ikke den triste følelsen jeg hadde sist så det er jo greit! Rommet mitt ser passe koselig ut nå som jeg har pakket ut, og er nok varmt der når jeg skal legge meg, heldigvis! I morgen begynner skolen igjen, skal bli godt å ta fatt på nye oppgaver, egentlig. Til torsdag kommer Morten Krogvold, og vi skal ha workshop til lørdag med han! Blir nok noen harde, men meget spennende dager!

 

November.

Wow, i dag så innså jeg at det ikke er lenge til jul. Må si at jeg virkelig gleder meg i grunn! November er som regel en gørr kjedelig måned. Det skjer liksom ingenting, og er bare ett årstidskifte. Nå er det vinter, liksom. Nesten i hvertfall.

I dag har det vært en dame her og snakket om narkotika-hunder og demonstrert for oss. Hundene hennes var virkelig flinke, det må jeg virkelig si. Ellers så tilbringer jeg de fleste kvelder med piano-spilling, film-kvelder på internatet, eller bare henging i hovedbygget. Ganske greit, i grunn! Men likevel så gleder jeg meg utrolig masse til ferie. Det er bare ni dager igjen! Siden vi gikk tv-aksjonen så får vi over en uke med fri. Ganske merkelig, men slik er nok det. Skal kose meg masse med kjæresten min, venner, og hos pappa, og gå tur med hunden. Ser virkelig frem til det!

Ellers så har vi besøk av noen veldig kjekke folk fra bibelskolen i Grimstad som har opplegg her denne uken, og i morgen er det friluftsliv som står på planen de første timene siden jeg har valgfag! Dagene går egentlig ganske fort, men samtidig sakte, er rart det der.

 

hei der.

Er en stund siden jeg har blogget nå, men har ikke hatt tid! Den går så altfor fort, syntes jeg. I dag har jeg i hvertfall vært i skogen med frilufts-gruppen min, siden jeg har det som valgfag. Det var helt utrolig koselig! Vi kjørte til Finn-skogen, som er en helt gedigen skog her, som både har ulv og bjørn. Der grillet vi pølser ved en gapahuk, og hørte på artige historier som rektor og vaktmesteren fortalte. Da vi kom tilbake til skolen planla jeg den ene oppgaven som jeg har fått. Vi har noe som heter foto-fordypning, og da har jeg valgt on-location, som dere sikkert kan tenke dere hva betyr. Fotografering på location! Det er ganske omfattende, og nå har jeg fått en oppgave hvor jeg skal finne seks forskjellige locations, som vil passe til forskjellige bilder. Og de skal være minst 1 km utenfor skolen. Jeg gikk meg en laaaang tur i dag, og tråkket over pløyde jorder, så jeg håper ingen følger mine eksempler så jeg får ha stedene mine i fred. Det skulle ganske mye til for å komme seg ut til noen av dem! Gikk til og med i en myr. Vil ikke legge ut bilder av dem ennå, tilfelle noen skulle stjele dem, heh. 



Jeg bor på en ganske fin plass, synes jeg selv.  Det må være ett av de fineste plassene i Norge, men gud så stille det kan være og..

Om det å gå på en folkehøyskole.





I dag har jeg bodd her i akkurat tre uker, og jeg har vel opplevd såpass mye at jeg nå kan skrive om mange av gledene og det som er litt vanskelig som følger med.

Når jeg skulle begynne på Bjerkely, så var jeg ganske redd for å bli skikkelig alene, siden jeg er født i 94, og de fleste er fra 92 og oppover. Det er faktisk noen som er like gammel som meg her, men jeg trives best med den gjengen jeg har fått nå. Jeg var veldig på det å være veldig sosial i starten så jeg ikke skulle være alene, men nå har vi blitt en skikkelig fin gjeng på kanskje 4 jenter, og kanskje 3 gutter. Noen går jo litt til og fra. Men det er alltid noen av oss som er sammen stortsett hele tiden, man er aldri alene så lenge man ikke ønsker det selv. Jeg er jo veldig sosial av meg, men jeg har også et utrolig stort behov for å være alene noen ganger, ellers så blir jeg helt tussete i hodet mitt. Heldig som jeg er så bor jeg jo i ingenting, så jeg går noen turer i uken for å få luftet tanker og slikt. Det er veldig, veldig viktig for alle, og bare ta seg tid til å slappe av i blant. 

Jeg var jo også døds_nervøs når jeg skulle flytte siden jeg har jo liksom aldri bodd alene før. Men jeg føler at jeg har klart meg veldig bra, sånn egentlig. Jeg bruker minimalt med penger, og jeg tenker nøye i gjennom om det er noe jeg trenger å bruke penger på. 

Jeg savner heller ikke Porsgrunn i det hele tatt. Jeg er så glad for at jeg dro hit, det er det beste valget jeg har tatt i hele mitt liv, omtrent. Jeg savner ikke foreldrene mine spesielt heller, untatt kattene mine. Og tanteungen min, Nathalie selvfølgelig. Det som er dumt her er at ikke menneskene jeg bryr meg om mest er i nærheten. Er i hvertfall veldig glad for at Marte bare er en telefon-samtale unna, for uten henne hadde jeg blitt sprø, siden hun er den eneste i hele verden jeg kan si alt til. 

Sladder på en folkehøyskole sprer seg også som ild i tørt gress, og det er veldig, veldig viktig at man tenker over ting man gjør og sier, for plutselig har noen gjort det om til en helt annen historie enn det som egentlig var.

Menneskene her er veldig, veldig koselige og greie. Det er jo såklart grupperinger, men det kan man vel egentlig ikke unngå. Er jo greit så lenge alle er vennlige mot hverandre.

Lærerene her er kjempe koselige og artige! Man blir møtt med respekt og tillit for den man er, og de hjelper deg så godt de kan. I tillegg så befinner de seg veldig ofte på skolen på kvelden og slikt, så man får et veldig fint forhold til dem, siden de engasjerer seg såpass mye.  

Man lærer veldig mye om seg selv her, fordi alle er ikke like, og man må rett og slett tilpasse seg andres behov, spesielt når man bor sammen med noen som jeg. Det kan være vanskelig noen ganger, man går jo veldig oppå hverandre i blant, men jeg tror at etter det året her så har jeg virkelig vokst som person og menneske, for jeg føler at jeg har gjort det allerede. Man finner ut ting som seg selv som man ikke visste, rett og slett.

Vis noen vurderer folkehøyskole til neste år, så sier jeg bare gjør det. Jeg hadde angret så fryktelig om jeg ikke hadde gjort det, og det er virkelig, virkelig verdt det. Det er kanskje en litt skummel tanke, men skubb den ut av hodet, og tenk på alt som kan bli, og alt som kan oppleves i stedet. 

Ikke vær redd for å hoppe, og falle. Det er slik man lærer. 




 - Mailin

 

The right moment.

I dag så startet dagen med et tre timer langt seminar med fotografen Øyvind Antonsen.  Det handlet om natur-fotgrafering, noe som var veldig interessant å høre på! Vi fikk også se mange av bildene han hadde tatt i Finn-skogen ikke så langt unna her. Var masse forlatte hus der, som folk bare hadde flyttet i fra, og det hadde han fotografert. Fikk skrevet en del notater, så har jeg noen idèer vis jeg får en oppgave innen den sjangeren. Etter middagen, så bestemte jeg og Anette oss for å gå oss en tur. Vi fant noen kuer, også spurte vi om vi fikk lov til å ta bilder av de, noe vi fikk. Så da var det bare å få dem til å komme nærmere oss. I starten var det bare kleint å stå der, fordi kuene stod 20 meter unna oss, men de ble så nysgjerrige til slutt så da begynte vi å knipse i vei!


Kuer er egentlig veldig kule dyr, og veldig foto-gene. De koste seg virkelig foran kameraet, og de så ut til å like oppmerksomheten. Noen av dem, i hvertfall. 


Denne her var særdeles kul. Skal kjøpe meg en ku, en gang også skal jeg gå tur med den. Den skal hete Rosa. Etter en stund så beveget vi oss videre, og omsider kom vi oss inn i skogen. Der var det ikke så mye spennende, untatt et par gamle bil-vrak og mye mygg. 


Gamle bil-vrak er egentlig veldig kule. Det ligger masse av dem spredd rundt omkring i skogene her. Tror folk hadde en vane med å sette bilen sin der i gamle-dager når de gikk lei av de. 



Etter at vi kom hjem så har jeg for det meste bare slappet av og klødd, siden stikkene er ganske ille. Har hundre på ryggen, tre på hånden, og flere på beina. Vi har også hatt stav-mikser konkuranse, og jeg smakte på en blanding av kaviar, juice, og sjokolade. Tro meg, det var virkelig ikke godt! Men det var jo ganske morsomt fordet! 

Også savner vi alle tegneserie-menneskene som er i Bergen på en sånn tegneserie-festival. Skikkelig obvious, liksom. Det er skikkelig tomt her uten dem, og vi har klaget masse over at de er borte. Det hjelper heller ikke at 20 stykker er ute og fester i kveld, så skolen er jo ganske tom. I tillegg så har jeg gått alene over til internatet om kvelden noe jeg virkelig syntes er ekkelt, og det vet visse mennesker veldig godt. Det er jo ikke lys i mellom hoved-bygget og internatet, og man må gå i mellom sånne trær så man vet jo aldri hva som skjuler seg bak. Er alltid glad jeg kommer levende inn, hoho. 

I morgen blir det å vaske litt klær og rom. Skal nok lese litt også. Søndager er generelt veldig rolige på en folkehøyskole, og de fleste slapper fullt av. Gleder meg til mandag når menneskene kommer hjem fra Bergen, da blir det nok litt mer liv og røre her, ja : ]



- Mailin

Der jeg bor.

Jeg har kommet på at jeg egentlig aldri har presentert stedet, hvor jeg bor helt skikkelig. I dag gikk jeg nemlig på en lang tur og fikk tatt noen bilder av nærmiljøet mitt, så jeg skal nå poste dem, og sette en forklaring under.


Dette er altså det første som møter deg når du går vekk fra skolen. Kan si at jeg gikk andre vei, og ikke bort til alle de trærne dere ser på bildet, bak der ligger nemlig Bjerkely. Det er masse åkre, også er det et hus her og der. Og insane mye mygg som prøver å kverke deg.



Etter tre km med bare ingenting, så kommer du deg endelig ut på hovedveien. Du ser til høyre, og hva er det som møter deg? Jo, ingenting :DDDDDDDDDDDDDDDDDD Sånn er det en ganske stor-liten stund. Jeg tror aldri Norge kommer til å lide av plass-mangel ever.


Du går sånn skikkelig i dine egne tanker, før du plutselig nesten svimer av. SIVILISASJON. Her har nesten alle gårdene sånn klokke-tårn aktig dings på taket. Man skulle nesten tro det var en kirke, men egentlig så konkurrerer alle gårdene her i distriktet om hvem som har høyest klokke-tårn. Det er nesten sant, altså.


Når du går på venstre side ser du masse bjørk. Og jeg syntes jo selvfølgelig at det er det kuleste tre-slaget. Så det gjør meg egentlig ikke så mye. Men det er ganske mørkt inne i skogen, tror jeg. Så dit tør jeg ikke gå. 



Vi har også jernbane spor her, men toget stopper ikke der jeg bor, da. Siden stasjonen er nedlagt og sånn. Så jeg syntes egentlig det er litt dumt. 


Jeg ble litt lei av å gå til slutt, fordi jeg hadde gått i en og en halvtime, også er jeg egentlig ikke helt frisk siden jeg har vondt i halsen og sånn. Kjennes ut som om jeg har trent den, men det har jeg jo ikke gjort, vis den ikke gjorde det selv da. Her kan man også se skiltet hvor det står " Bjerkely " på. Også går man inn der, også har man 3 km med skog og åker foran seg, uten gatelys. oh yes.

Men sånn helt seriøst fortalt, så er det veldig fint her oppe, og det er utrolig deilig å bare gå, og ikke høre noe som helst, og naturen er veldig, veldig fin. Det som er dumt er at alt er 23444,55 km borte, så man må gå veldig langt bare man skal til butikken. Er blitt veldig glad i stedet mitt, men er nok ikke et sted jeg kunne bodd mer enn ett år. Kanskje jeg kunne flyttet hit som 40-åring eller noe slikt, for det blir rett og slett litt for stille for meg. Men det er veldig fint med et år på et helt annerledes sted, som jeg ikke er vant til. 

Jeg glemte også å ta bilde av selve skolen, men jeg kan jo lage et innlegg en gang hvor jeg presenterer den, og noe av innholdet en gang. 

 

Fly away.


I dag dro hele skolen til en liten flyplass som heter Starmoen. Den ligger ca en time unna skolen og det er masse småfly og slikt der. Siden vi hadde jobbet dugnad så fikk vi fly motor-fly gratis og det var helt sjukt kult! Heidi styrte til og med! Må si at hun var riktig så flink, faktisk! Ellers så hoppet vi masse på trampoline og spiste grillmat. Var en veldig koselig dag på tur, selv om det ble ganske kaldt etterhvert. Fikk tatt noen bilder oppe i luften og ble sånn halveis-fornøyd fordi det var jo ikke så lett å ta bilder fra ett bittelite fly som svinget hele tiden. 

Jeg er også totalt spist-opp av myggen her, da jeg gikk ned ved jordet for å snakke med Marte i telefonen. Kom tilbake med to vakre myggstikk midt i trynet. Nå skal en gjeng samles og høre på musikk og snakke litt. Spise vafler, det blir nok veldig kos! 


Fikk sånn fancy headset til og med, hih.

31.aug.2011


I dag dro hele skolen til en liten flyplass som heter Starmoen. Den ligger ca en time unna skolen og det er masse småfly og slikt der. Siden vi hadde jobbet dugnad så fikk vi fly motor-fly gratis og det var helt sjukt kult! Heidi styrte til og med! Må si at hun var riktig så flink, faktisk! Ellers så hoppet vi masse på trampoline og spiste grillmat. Var en veldig koselig dag på tur, selv om det ble ganske kaldt etterhvert. Fikk tatt noen bilder oppe i luften og ble sånn halveis-fornøyd fordi det var jo ikke så lett å ta bilder fra ett bittelite fly som svinget hele tiden. 

Jeg er også totalt spist-opp av myggen her, da jeg gikk ned ved jordet for å snakke med Marte i telefonen. Kom tilbake med to vakre myggstikk midt i trynet. Nå skal en gjeng samles og høre på musikk og snakke litt. Spise vafler, det blir nok veldig kos! 


Fikk sånn fancy headset til og med, hih.

Abstrakte greier, gitt.

I dag ble jeg vekket klokken syv av min kjære roomie, Heidi. Var rimelig tungt å stå opp i dag, må jeg egentlig si. Men det som hjelper når du er trøtt, det er frisk luft. Ble ganske fort våken når jeg kom meg ut av internatet. Etter frokosten var det time, og jeg leverte foto-oppgaven min fra i går. Ble ikke sånn 'wow' fornøyd med de bildene, det med lang lukkertid er vanskelig når du ikke har stativ. Men, det er bra at øvelse gjør mester for å si det slik. Vi skal nå gå i gang med vårt første foto-prosjekt, det er virkelig spennende! Temaet er " abstrakt " og jeg har nåskrevet nesten to sider om det. Har masse idèer, så det gjelder bare å få det ned på papiret. 

Har også tatt rundt ti bilder i dag, til prosjektet og ble ganske fornøyd, egentlig. Heidi har jo gitt meg photoshop så nå jobber jeg med å bli kjent med det programmet. Har hatt en veldig grei dag i dag, sluttet tidlig på skolen så ble endel fotografering og har slappet av og ledd masse med menneskene her. For 5 minutter siden satt hele gjengen og jublet siden vi fikk nett igjen! Er virkelig ille å være uten det hele dagen, og det sier jo ganske mye om hvor avhengige mennesker er av det, heh. 




I morgen skal vi til en flyplass som heter Starmoen, på en aktivitetsdag. Vi skal få fly helikopter gratis, det blir nok kjempe- kjekt! 

The last few days.

Nå har jeg bodd på Bjerkely en hel uke. Har allerede lært masse om meg selv, at alle er forskjellige og at man bare må tilpasse seg andre sine rutiner og ta hensyn. Jeg bor jo sammen med Heidi, og vi har det helt supert sammen! Vi står som regel opp klokken syv tirsdag - fredag, og det er frokost klokken åtte. Med andre ord så er det ikke så veldig tidlig å stå opp, men jeg synes fortsatt det er ille, heh. 


Timene er veldig morsomme, og jeg lærer masse! Koser meg virkelig her oppe, har aldri trivdes noe bedre på et sted enn jeg gjør nå. Det som er dumt er at alt omtrent er veldig langt vekk. Butikken er er 4-5 km unna, og bussholdeplassen omtrent 2,5. Det er skikkelig, skikkelig landet med andre ord. Om noen uker så skal vi på klassetur til London, åh det skal bli så sykt kult. Vi gjør kun morsomme ting, eller vasking og slikt er jo ikke fryktelig gøy da, men vi overlever jo det og! Jeg har omtrent ikke hjem-lengsel heller, men jeg savner kattene mine og vennene mine endel. Men jeg har jo flotte folk her og, som jeg har blitt veldig glad i på kort tid. Har virkelig ikke ledd så mye i mitt liv som vi har gjort denne uka!


Jeg har kjempemye å se frem til fremover, og jeg gleder meg til alt. Vi har også veldig behagelige dager, slutter som regel rundt to tiden så da er det fri. Men i dag hadde jeg en ganske stor foto-oppgave som jeg har jobbet med i hele 5 timer! Ble veldig glad da jeg ble ferdig med den må jeg si. Nå er jeg litt sur siden Rosenborg har scoret FIRE mål på en halvtime mot Odd. Argh. Håper virkelig de skjerper seg, ellers så blir jeg ledd av i noen dager ):


Oppgavene er veldig morsomme og varierte, og utfordrende akkurat som jeg vil ha dem. Alt er egentlig helt flott her, faktisk. Maten er topp også! De som ikke liker fisk har faktisk begynt å like det, så det sier jo litt. Nå kan jeg egentlig ikke komme på noe mer å skrive akkurat nå uten at jeg er rimelig sliten og trøtt, så jeg sovner nok snart her jeg sitter. (  :

Birkebeineren.

Hello. I dag startet dagen halv sju, siden vi skulle til Lillehammer på dugnad. Alle var rimelig trøtte, og jeg brukte den to timer lange buss-turen til å sove. Når vi kom frem til Lillehammer så gikk vi inn i en stor hall også fikk vi utdelt slike tøffe bånd til å ha rundt halsen, og en fin grønn vest. Så fikk vi utdelt oppgaver, og jeg ble satt til å lempe bagasje ut av sånne bur. Etter tre timer med slit så fikk vi endelig pause! Da ruslet vi ned til butikken og kjøpte mat siden maten i funksjonær-boden ikke var noe særlig. 

Etter vi hadde spist fikk vi i oppgave å hjelpe de bortkomne birkebeinerene med å finne bagasjen sin. Og sånn i fire tiden lå vi bare og slappet av i hallen til vi skulle hjem. Jeg sov, til og med. Bussturen var lang og kjedelig, siden det var så mye trafikk, men det er godt å endelig være hjemme på Bjerkely!  I morgen skal vise på tegnefilm og drikke kakao på formiddagen, det blir nok kjempekos! 

Moments.

Hei, peepz. I dag så skal jeg love at det var jævlig hardt og stå opp. Men det ble mye bedre da jeg hadde spist frokost! Sånn fancy kornblanding som jeg har i Porsrunn og greier. Vi hadde også masse informasjon om praktiske ting her på skolen i dag, og de fikk vaskingen til å høres så sykt komplisert ut, herregud. Men jeg skal nok klare det når det blir tid for det. Er veldig glad jeg ikke har noe kjøkken-tjeneste, eller internat- vasking i starten. Vi hadde også opplæring i kles-vasking i dag, veldig greit å få med seg.

Men i dag så hadde jeg også mine første ordentlige foto-timer! Hele klassen gikk på tur ut i skogen og ned til et sted hvor det var gamle bil-vrak som vi tok bilder av. Ble ikke så mange bil-bilder på meg, men ble endel andre ting! 



Det ble så mye informasjon i dag at hodet mitt er stappet fullt, men etter kveldsmaten dro vi på jogge-tur igjen! Vi skulle finne butikken og " Rett i nærheten " Har blitt en hel ny mening her, altså. Det betyr ca 4-5 km å gå! Vi jogga ca halvparten og gikk resten. Var en veldig morsom tur med mye tull.  



Nå sitter vi her i hoved-bygget og bare slapper av. Er en time til vi skal være i seng, og gud det skal bli deilig så sliten som jeg er!




Day 2.

Hei og hopp! I dag startet dagen brutalt med at Heidi ristet i meg klokken syv. Skikkelig tidlig i mine øyne med andre ord. Var virkelig rart og starte på skolen igjen, i grunn! Etter frokost så var det morgen- samling i kappellet. Der fikk vi litt informasjon om uken og slikt. Så hadde vi leker i gymsalen, og det var veldig gøy, egentlig! Etter lunsjen så hadde vi også en time med foto, men det ble bare og skrive på et ark om hva vi kunne og hva vi ville oppnå med dette året. Ja,også ble vi tatt bilde av i studioet, og jeg fant ut at jeg liker meg mye mer bak kameraet enn foran. Heh. Etter middag så lekte omtrent hele skolen svenske-gjemsel, noe som er noe av det gøyeste jeg har vært med på! Det går ut på at en gjemmer seg, også skal resten finne personen og gjemme seg med den. Var ganske trangt og sitte førti stykker under trappen! Så lå jeg med noen folk og slappet av på gresset en stund, siden det faktisk har vært fint vær i dag. I kveld var jeg også på en jogge-tur med Heidi, Kristian og Erlend. De løp liksom......veldig fort, og jeg løp ikke så fort. Men jeg får bare komme skikkelig i gang så går det nok bra. Nå skal jeg slappe av resten av kvelden, kan jeg tenke meg. Er rimelig sliten! Men det har vært en veldig bra dag, og jeg gleder meg til i morgen!

Kveld på Bjerkely.

Dagen i dag startet med å kjøre til Hedmark, klokken åtte. Sov ca fem timer i natt så jeg er rimelig død nå! Det var en veldign lang biltur, men den ble faktisk kortere enn jeg trodde den ville bli, da. Var utrolig masse trær og skog og se på, jeg bor jo i skogen for og si det slik. Stedet her er veldig fint, men det er utrolig øde. Det er faktisk fem kilometer til nærmeste by, liksom. Og tre kilometer til butikken. Vi prøvde å gå dit i stad, det var laaangt. Og det er utrolig masse korn her, herregud.  Korn så langt øyet ditt ser, liksom. Jeg ble utrolig glad da jeg traff Heidi, roomien min, hun er så utroliiig herlig og søt! Rommet vårt er veldig lite, uheldigvis. Bare ett skap, og en kommode men vi skal overleve!

Ellers så dro mamma og pappa veldsig tidlig siden de hadde så lang hjemvei, og det gjorde moren til Heidi også, så jeg følte meg ikke alene. I starten var det skikkelig rart å være her, men det føles veldig hjemme ut nå! Vi har pakket ut, også har vi hørt på info i gym-salen og spist kveldsmat sammen med veldig koselige mennesker! Også gikk vi på tur for å prøve og finne butikken som er tre kilometer unna. Vi gikk og vi gikk og vi gikk, og til slutt ble vi så lei korn og slikt at vi gikk hjem igjen. Vi får finne den i morgen i stedet. Bjerkely er også en veldig fin skole, og elever og lærere virker så sinnsykt hyggelige! Trives veldig her, allerede! Nå er vi veldig trøtte, så det er på tide og ta kvelden straks!

Danser barbeint i gresset på vei til noe nytt.

I morgen er det 11 små dager til jeg reiser. Det er virkelig ikke lenge. Tror egentlig ikke det har gått helt opp for meg, men de siste dagene kommer jeg sikkert til å være helt stresset og slikt. Det er ganske, veldig rart at jeg faktisk ikke skal bo hjemme noe mer. Jeg som alltid kun har bodd med mamma skal nå bo med mange andre ungdommer. Sjukt fint. 

Jeg lurer veldig på hvordan det året kommer til å forandre meg, hvordan jeg kommer til å være når jeg er ferdig, og med alle minnene, og opplevelsene jeg sitter igjen med. 

Det er omtrent ikke så veldig mye å gjøre i forkant, untatt pakking! Jeg er så sikker på at jeg kommer til å pakke med meg ting jeg ikke trenger, og glemme det viktigste. Men får vel bare tenke meg godt om før jeg pakker noe som helst ned noe sted, hih.

Jeg gleder meg masse til å utforske skolen og steder rundt! Er så heldig å ha skog rett ved, så da blir det nok ikke få oppdagelses-turer, nei. Er det noe jeg liker så er det å finne en skog, og gå langt inn i den, så lenge jeg finner veien tilbake. 

Venter så veldig på brev fra skolen nå, om hvem jeg får rom med og slikt. Sjukt spennende! 

Jeg er klar. Så klar som jeg kan få bli. Og jeg skal gjøre mitt aller beste.

 

 

 

It's time to show the world, I got something to say.

Dette er et innlegg som er litt vanskelig å skrive, sånn egentlig. Det aller første i folkehøyskole-kategorien min.  Om snart 22 dager pakker jeg tingene mine i en koffert og flytter til Hedmark. Å flytte ut som 17 åring er en drøm jeg har hatt i flere år, sikkert siden jeg ble tenåring. Og jeg skulle aldri tro at den ville gå i oppfyllelse, egentlig. Jeg skal til et bittelite sted kalt Flisa som ligger omtrent midt i  Hedmark, hvor jeg skal studere fotografi i et år på folkehøyskole. Den heter Bjerkely. Dette skal være en dør-åpener for meg, det skal starte karrieren min. Jeg skal bli proff fotograf. Det er merkelig å si det. Men jeg skal det, og ingen skal faktisk stoppe meg. Det blir sikkert vanskelig, den veien. Den er lang og uforutsigbar. Men jeg skal gå den, helt til jeg kommer frem.



Jeg gruer meg selvfølgelig til å dra fra vennene mine hjemme. Jeg skulle ønske jeg kunne pakke dem i en koffert å ta dem med. Men de har valgt sine veier, jeg har valgt min. Slik er livet. Jeg kommer til å savne klassen min for å ha vært den beste klassen jeg foreløpig har gått i, for fine stunder jeg har hatt med dem, og kampen mot bedre lærere. Jeg kommer til å savne gjengen min på skolen, alle diskusjonene vi har hatt, alle latter-krampene ( og noen tårer) Jeg kommer til å savne mine gode, fantastiske venner, som jeg har hatt lenge. Jeg er så glad i dere, takk for at dere er dere, og dere er med meg uansett hvor jeg drar. Amen. Neida, ok det var litt for mye av det gode. 

 

 Ok, denne sangen er så sykt klisjè, men den beskriver meg selv så veldig mye atm. 

Jeg gleder meg til utfordringer. Til å møte mennesker som interesserer seg for det samme som meg, til å møte engasjerte lærere. Til å virkelig gjøre mitt beste. Det jeg brenner for. Lidenskapen min. Fotografi. Jeg gleder meg til å bygge opp en portefølje, til å dra til London, så New York og ( Marokkko ) . Til å oppleve ulike steder i Norge, til å vokse som person, til å lære å ta mer ansvar. Til å fotografere. Til å glede meg til skolehverdagen. Til å oppdage hvem jeg egentlig er, hvem jeg egentlig skal være. Jeg gleder meg til alt. 





 

 

hits