livet på vgs

Heihei, nå er det jammen meg lenge siden sist. Det meste jeg gjør for tiden går i skole, venner, kjæreste også prøver jeg å presse inn litt trening der det lar seg gjøre. Andreåret på vgs er ikke lett. Ikke at jeg forventa det heller, men kort sagt kan jeg oppsumere det slik; lærere som får meg til å grine, prøver som får meg til å grine, lekser som får meg til å grine. Elevene får meg faktisk ikke til å grine untatt når de bruker tre år på skolens fire toaletter og jeg holder på å dæve av tissetrengthet. 

Det å ta realfag når du gikk ut med en 3'er i p-matte er kanskje galskap, sier du. Fullt mulig sier jeg. Men det krever arbeid, tårer og frustrasjon til tusen. Spesielt for en som meg som er født med late gener og den dårligste konsentrasjonen du finner. Men jeg har mange som tror på meg, og samtidig mange som ikke gjør det. Og da får jeg bare ekstra motivasjon til å bevise at jeg kan. Spesielt for lærerene som ikke tror på meg. Spesielt de. 

Om litt over 1,5 år er jeg faktisk ferdig. Og siden jeg har mål å jobbe mot gjør det ting litt lettere. Jeg veit hva jeg vil. Mitt største ønske er å bli bioingeniør, og det er derfor jeg tar alle disse realfagene. Snittet for å komme inn er overkommelig, og er det noe jeg skal klare så er det nettopp det. 

 

 

Ingen ord

Skriv en ny kommentar

hits